Kronikk

Pappamedisin

Foreldres rolle kan ikke erstattes av helsepersonell eller medikamenter.

Prematur barn

Foreldres omsorg og kontakt med barnet hud-mot-hud, kan redusere bruk av sterke medisiner og risiko for bivirkninger, skriver kronikkforfatteren.

Illustrasjon: Manon Allard

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

NRK har fortalt om familien som i fem uker har hatt barnet sitt innlagt på nyfødtavdelingen ved Ullevål. På grunn av smitteverntiltak har far Stian kun fått se barnet sitt i fem minutter. Foreldrene fortjener anerkjennelse for at de velger å dele sin historie.

Svaret fra avdelingsleder ved nyfødtavdelingen synes ikke å åpne for en endring av praksis, selv om erfaringene etter tre måneder med koronavirus og smitteverntiltak kanskje burde tilsi det.

Å nekte friske fedre samvær med sitt syke barn ville inntil nylig vært utenkelig. Det kompliseres ytterligere av at innleggelser av nyfødte ofte varer i flere måneder. Adgangsbegrensning for far har derfor store konsekvenser for både den nyfødte og foreldrene.

Sårbar start

Intensivbehandling av nyfødte fører til en betydelig belastning på barnet i form av stress og smerter. Foreldre som deltar aktivt med støtte og omsorg gir den beste stress- og smertelindring man kan tilby en syk nyfødt. Barnet får også en bedre nevrologisk og kognitiv utvikling på sikt.

Foreldres rolle kan ikke erstattes av helsepersonell eller av medikamenter.

De medisinene vi av og til er nødt til å bruke for å lindre stress og smerter har også betydelige bivirkninger. I for høye doser kan de hindre barnets utvikling. Foreldres omsorg og kontakt med barnet hud-mot-hud, kan redusere bruk av sterke medisiner og risiko for bivirkninger.

Å nekte friske fedre samvær med sitt syke barn ville inntil nylig vært utenkelig.

Ved nyfødtavdelinger har man så langt hatt strenge begrensninger på fars mulighet til å være til stede og OUS har bestemt at mor skal være den eneste forelder med adgang til barnet.

Man åpner for å avvike fra retningslinjene i særlige tilfeller, men dette har vært tolket strengt. Ved å frata fedre adgang fratar man barnet en ressurs i behandlingen, som også avlaster og støtter mor i en meget krevende situasjon.

Smittefare

Smitteverntiltakene er begrunnet med øket risiko for overføring av smitte fra foreldre til helsepersonell med de konsekvenser det har for bemanning av høyspesialiserte enheter og ikke med hensynet til pasienten selv som har liten eller ingen risiko for alvorlig Covid-19 sykdom.

Spørsmålet er imidlertid om det å la far være sammen med sitt barn øker smitterisiko i en grad som forsvarer å ikke gi ham adgang?

Vi har gitt våre myndigheter og ledere en tillitserklæring når vi har akseptert store begrensninger i våre normale rettigheter.

Mor og far bor stort sett sammen i egne foreldrerom på sykehuset og det er rimelig å anta at foreldre som bor sammen som hovedregel også deler samme status som smittebærere.

Erfaringen så langt er at de fleste foreldre velger å ha minst mulig fysisk kontakt med familie og omgivelser utenfor sykehuset mens barnet er innlagt og dermed reduserer risiko for å smitte helsepersonell.

Men i motsetning til de fleste foreldre som bor i sykehus blir helsepersonell daglig eksponert for mange kontakter, både kolleger, familie og tilfeldige andre. En far inn i avdelingen representerer en kontakt til blant alle disse, men med en lavere sannsynlighet for å være smittebærer.

Dersom man lar foreldrene dele på å være hos barnet, en av gangen, er det vanskelig å se at fars tilstedeværelse øker smitterisiko for helsepersonell i en grad som veier opp for konsekvensen av å ikke gi ham adgang.

De fleste foreldre velger å ha minst mulig fysisk kontakt med familie og omgivelser utenfor sykehuset.

Risiko for et utbrudd med sykdom eller karantene blant helsepersonell reduseres som for resten av befolkningen når antall smittede går ned og er lavt slik som det er nå. Det bør også tas med i vurderingen når omfanget av tiltak avgjøres.

Sykdom hos ansatte har så langt ikke gitt den spredningen i personalgruppen som man fryktet, trolig på grunn av høy risikobevissthet hos helsepersonell og streng praktisering av smitteverns- og karanteneregler.

Tillit under korona

Vi har gitt våre myndigheter og ledere en tillitserklæring når vi har akseptert store begrensninger i våre normale rettigheter. Når Koronaviruset nå vil følge oss i lang tid er det nødvendig å åpne for en debatt om effekten av de tiltakene vi iverksetter og konsekvenser for dem som er berørt.

Spesielt viktig blir det når tiltakene rammer grupper uten mulighet for selv å ivareta egne interesser og behov, slik som syke nyfødte.

Foreldre som deltar aktivt med støtte og omsorg gir den beste stress- og smertelindring man kan tilby en syk nyfødt.

Et barn født mer enn ti uker før termin eller med alvorlige medfødte misdannelser bærer en risiko for akutte komplikasjoner med rask forverring og i verste fall død. Slik regelverket praktiseres i dag vurderes ikke disse barna som syke nok til at far får være til stede før barnet står overfor en kritisk situasjon der død er sannsynlig innen kort tid.

Det finnes dessverre eksempler på at far kun har fått være sammen med sitt barn de siste minuttene eller timene barnet levde.

Retten til omsorg

Ved å nekte far adgang over tid bryter man også med et helt grunnleggende prinsipp om at fedre har rett til samvær med barnet sitt og at begge foreldre er likeverdige som omsorgspersoner for egne barn.

Adgangsbegrensning for far har store konsekvenser for både den nyfødte og foreldrene.

Man bør derfor revurdere eksisterende retningslinjer og åpne for løsninger som gir adgang for begge foreldre både ved OUS og andre norske sykehus. Skulle man observere at smittespredningen fra foreldre til helsepersonell blir høyere enn forventet kan man gjøre en ny vurdering slik som man vil gjøre for barnehager, skoler og på andre samfunnsområder.

Men å frata barnet retten til to tilstedeværende foreldre vil alltid ha en medisinsk og psykologisk kostnad som må tas i betraktning når konsekvenser av tiltak vurderes.

Status Norge

Sist oppdatert: 27.05.2020
8383
Smittet
34
Innlagt
235
Døde