NRK Meny
Kronikk

På Oprahs skriftestol

Det terapeutiske talkshowet er en perfekt arena for Lance Armstrongs anger. Som alle andre kjendiser med en brokete historie, valgte han seg Oprah Winfrey, skriver Gunn Enli, medieforsker ved Universitetet i Oslo.

CYCLING-USA-ARMSTRONG-WINFREY

I natt sendes intervjuet Oprah Winfrey gjorde med Lance Armstrong. I denne kronikken forklarer Gunn Enli hvorfor han valgte seg Winfreys program som skriftestol.

Foto: TIMOTHY A. CLARY / Afp

Har du behov for tilgivelse? Er du villig til å dele din historie? Er du superkjendis i trøbbel? Ta plass i stolen foran Oprah Winfrey, plasser deg i riktig vinkel til TV-kameraet og sett i gang. Dette er din sjanse til å fortelle en verden av TV-seere og nettavislesere din versjon av virkeligheten, og å forklare dine motiver, følelser og handlinger.

LES OM INTERVJUET: Armstrong innrømmet doping

For den dopingdømte syklisten Lance Armstrong er behovet for tilgivelse stort etter at han skuffet en hel verden av beundrere og sportsfans, og muligheten talkshowdronningen Oprah Winfrey gir han til å sette agendaen, er enestående. Ingen andre steder kunne han fått en lignende mulighet til å gjenreise sin «medie persona», til å flytte fokuset fra dopingskandale, skyldspørsmål og kriminalitet til følelser, livserfaringer og menneskelighet.

Historisk kontekst

Oprah Winfrey har en helt unik posisjon i vestlig populærkultur, og hun har tradisjonelt sett hatt to hovedfokus i sine program. Det ene er å tematisere hverdagslivets utfordringer og behovet alle mennesker har for å reflektere over eget liv. Det andre er å bringe dette refleksjonsnivået over på den klassiske sjangeren «kjendisintervjuet».

Oprah Winfrey har en helt unik posisjon i vestlig populærkultur.

Gunn Enli, medieforsker

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Da Oprah Winfrey intervjuet Michael Jackson i 1993, hadde han nektet å gi intervjuer i 14 år. I intervjuet fortalte Michael Jackson om savnet av en normal barndom og hvorfor han likte å omgi seg med barn. Programmet ble historiens mest sette TV-intervju. Lance Armstrong inngår i denne historiske konteksten når intervjuet med han blir vist i natt norsk tid, i Winfreys programserie «The Next Chapter» (OWN). Det er en videreføring av «The Oprah Winfrey Show» (CBS), som en slags skriftestol kan forklares ut fra tre overordnede dimensjoner.

Innflytelsesrik og troverdig

For det første; ved å la seg intervjue av programlederen for USAs lengstlevende talkshow på dagtid, valgte Lance Armstrong og hans rådgivere en av de mest troverdige og innflytelsesrike mediearenaene i en global populærkultur. I løpet av et kvart århundre har Oprah Winfrey bygget seg opp en enestående erfaring og troverdighet, både i USA og internasjonalt.

I løpet av et kvart århundre har Oprah Winfrey bygget seg opp en enestående erfaring og troverdighet, både i USA og internasjonalt.

Gunn Enli, medieforsker

LES OGSÅ: Slik vil de ruinere Armstrong

Ikke minst er Oprah Winfreys troverdighet knyttet til at hun gjennom mange år har bygget et medieimperium; som omfatter blant annet produksjonsselskapet Harpo Productions, TV-kanalen Oprah Winfrey Network (OWN), og magasinet «O: The Oprah Magazine». I sin storhetstid oppnådde talkshowet «The Oprah Winfrey Show» rekordhøye seertall, og ble videresolgt til cirka 150 land, hvorav i mange land dubbet og gitt nytt navn. På den måten har TV-seerne i svært mange land etablert en relasjon til den amerikanske programlederen som preges av sterk troverdighet.

Terapeutisk

Intervjuet med Oprah Winfrey var for det andre et valg av det terapeutiske talkshowet og den emosjonelle programlederen, som vektlegger bearbeiding av skandaler og følelsesmessige reaksjoner. Denne programprofilen står i kontrast til det nyhetsorienterte talkshowet, som for eksempel «Meet the Press» (NBC) eller andre hardtslående talkshows, der fokus er dagsaktuelle avsløringer og konfrontasjoner fremfor emosjonelle samtaler.

Oprah Winfrey er talkshowverten som er kjent for å leve seg inn i intervjuobjektenes historie heller enn å velge en konfrontasjonslinje. Samtidig har det terapeutiske talkshowet en utpreget grad av seriøsitet, dybde og ettertenksomhet som man ikke finner i kjendis- og underholdningsbaserte talkshow som «Late Show with David Letterman» (CBS). Dette er talkshow for lette og overfladiske samtaler som ofte brukes til å promotere filmer og andre underholdningsprodukter, noe som ikke var målet for Lance Armstrong i denne runden. Snarere tvert imot var det terapeutiske talkshowet og dets fokus på selvutvikling og evnen til å lære av sine feil mer i tråd med syklistens behov.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Skriftemålet

For det tredje har Oprah Winfrey skapt et rom for tilgivelse og personlig utlevering hvor man som skandalisert kjendis kan få en ny sjanse. Dette rommet har Oprah Winfrey skapt ved selv å gå foran med et eksempel til etterfølgelse; hun har stått frem og fortalt om traumatiske opplevelser i barndommen, og om gjentagende kamp mot overvekt.

LES OGSÅ: Hushovd håper Armstrong-sirkus legges dødt

Denne måten å fremstå på, som et helt menneske med sine vanskeligheter og utfordringer i livet, har gitt henne en aura av menneskelig feilbarlighet. Det gir rom for at talkshowets gjester også kan være åpne om sine feiltrinn, svakheter og nederlag.

Fokuset på renvasking gjennom erkjennelse og innrømmelse grenser til en religiøs forståelse av synd og tilgivelse som vi kjenner fra skriftemålet i den katolske kirken.

Gunn Enli, medieforsker

Fokuset på renvasking gjennom erkjennelse og innrømmelse grenser til en religiøs forståelse av synd og tilgivelse som vi kjenner fra skriftemålet i den katolske kirken. For å ta del i dette spirituelt-religiøse rommet som mediepersonligheten Oprah Winfrey representerer, må den skandaliserte kjendisen ha en markedsverdi og en publikumsappell som bringer noe tilbake til medieimperiet hun har bygget opp.

Alliansen Winfrey-Armstrong

Bytteforholdet i alliansen Winfrey-Armstrong innebærer at intervjueren deler av sin troverdighet og publikumsappell, og at intervjuobjektet gir en eksklusiv tilgang til et journalistisk råmateriale med internasjonal sprengkraft.

Vi har sett lignende bytteforhold i det norsk-svenske talkshowet Skavlan, der forholdene på alle måter er betydelig mindre, men hvor selve relasjonen mellom på en skandalisert person og en troverdig programleder er tilsvarende. Tendensen til at mediene kan fungere som skriftestol, gjennom sin renvaskede og tilgivende rolle er altså økende, både nasjonalt og internasjonalt.