Analyse

Klimaplan med økt CO₂-avgift splitter de borgerlige partiene

Økt CO₂-avgift til 2000 kroner per tonn er den store nyheten i regjeringens klimaplan. Men skal prisen på bensin og diesel skjermes for avgiftsøkning? Det blir det kamp om i Stortinget.

Budsjettforhandlinger

I klimaplanen tar regjeringen et viktig forbehold om at bensin- og dieselavgiftene kan bli skjermet for økt CO₂-avgift. Dette har Frp fått gjennom i Granavolden-plattformen. Her er de borgerlige partiene på pressekonferanse i forbindelse med budsjettenighet.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Regjeringens forslag om å øke CO₂-avgiften til 2000 kroner innen 2030, var overraskende for de fleste.

Miljøorganisasjonen Zero jubler:

– I kombinasjon med andre nye virkemidler, vil dette gi et taktskifte i norsk klimapolitikk, sier Zero-leder Marius Holm.

I regnestykket over samlede kutt i klimaplanen på i alt 20 millioner tonn CO₂-utslipp, er det nettopp effekten av økt CO₂-avgift som gir det største enkeltbidraget med 7,5 millioner tonn.

Forslaget er i tråd med analysene i Miljødirektoratets «Klimakur 2030»– det viktigste grunnlagsdokumentet for regjeringens plan.

«En forpliktende opptrappingsplan for CO₂-avgiften, for eksempel en opptrapping til 2000 kr/tonn i 2030, vil gi viktig drahjelp til en rekke tiltak», står det blant annet i planen.

Skjerme bensinprisene?

I klimaplanen tar regjeringen likevel et viktig forbehold om at vegbruksavgiftene (bensin og dieselavgiftene) kan bli skjermet for økt CO₂-avgift.

Dette har Frp fått gjennom i Granavolden-plattformen, som Erna Solberg har forpliktet seg til, selv etter at Frp forlot regjeringen i fjor.

I meldingen skriver regjeringen at utslippsreduksjonene i transportsektoren vil bli 3 millioner tonn mindre dersom skjermingen videreføres, og Marius Holm i Zero advarer:

– Det viktigste er at de ikke må kompensere med redusert veibruksavgift. Da blir effekten null i vegtransporten, påpeker Holm.

Regjeringen presiserer også at det samlede skatte- og avgiftsnivået ikke skal økes på grunn av høyere CO₂-avgift, og vil kompensere de delene av næringslivet som får den største regningen med ulike tiltak.

Hvilke tiltak er uklart – så langt.

Sjekk klimaet der du borSøk etter din kommune

Drakamp med Frp

For Venstre og Sveinung Rotevatn vil det være et politisk nederlag å måtte gi Frp gjennomslag for å skjerme fossilt drivstoff for CO₂-avgiftsøkning.

Det vil i praksis forsinke overgangen til null- og lavutslippskjøretøy i tungtransporten på veiene våre.

Vi har kommet langt med personbiler – nå er det de store lastebilene som avgjør om en får til de reduksjonene som kreves.

Jon Georg Dale (Frp)

Jon Georg Dale (Frp) er redd for at noen av grepene regjeringen tar kommer til å gå utover norske arbeidsplasser.

Foto: Vidar Ruud / NTB

For Jon Georg Dale og Frp er det lite å tape på å bli stående alene om fortsatt skjerming, og la regjeringen skaffe flertall med Ap og andre i opposisjonen.

Frps strategi er å finne et eget rom i klimapolitikken med de gamle slagordene om kostnadseffektivitet og kvotekjøp i utlandet – fra Stoltenberg-epoken.

Uklart om landbruk

Da Klimakur ble presentert for et år siden, handlet nesten all debatt om rødt kjøtt og landbruk.

Det ble presentert regnestykker om at omleggingen ville fjerne 5000 årsverk og jordbruksareal tilsvarende landbruket i Nord-Norge.

I den endelige klimaplanen er landbruket noe mer inkludert i utformingen, selv om hovedgrepet med en frivillig avtale om reduksjoner, er det samme.

Det er vanskelig å beregne effekten av tiltak for sysselsettingen, uten nye avgifter og påbud for sektoren.

Samtidig er det ikke mulig å komme bort fra at en omlegging i tråd med kostholdsrådene fra Helsedirektoratet om mindre bruk av rødt kjøtt, vil føre til mindre produksjon og årsverk.

Debatten fortsetter.

For lave ambisjoner?

De første reaksjonene fra Ap og SV går ut på at regjeringen har for lave ambisjoner om kutt.

MDG kaller forslaget tannløst og skuffende.

For Arbeiderpartiet er det et større handlingsrom politisk når det handler om nasjonale kutt, og ikke om petroleumsnæringen som splitter partiet.

Hvordan Senterpartiet balanserer sin politikk i denne saken blir et av spenningsmomentene – særlig i konkurranse med Frp om avgiftstrøtte velgere.

Kritikken om ambisjonsnivå knytter seg til at EU allerede har skjerpet sine klimamål i Parisavtalen fra 40 til 55 % kutt innen 2030 – noe de gjorde rett før jul – og at regjeringen burde tatt høyde for dette i sin melding.

De fleste er uansett enige om at med EUs skjerpede krav som utgangspunkt, er de tiltakene som i dag ble presentert ikke tilstrekkelige.

Dersom Norge for eksempel skulle satt målet for reduksjoner i ikke kvotepliktig sektor til 50 og ikke 45 % som dagens melding gjør, ville det krevd ytterligere 8 millioner tonn i reduksjoner fram til 2030.

Og slik kunne en plusset på i takt med skjerpede mål.

Konkret diskusjon

Det positive for selve debatten om miljø- og klima med dagens melding, er at politikken og virkemidlene blir mer konkrete og synlige enn før.

På den måten må alle partier og aktører komme opp med bedre alternativer, som igjen kan måles mot det som nå ligger på bordet.

Det kan i alle fall gi håp om en politisk drakamp som handler mer om virkemidler og tiltak, og mindre om luftige slagord.