Sametinget skal bevares, slår de blåblå fast i regjeringsplattformen, men selvråderett for Sametinget i samenes egne saker er ikke på dagsorden.
Solberg-regjeringen er trygg på at dens kortfattede samepolitiske mål ikke vil bli møtt med protester fra opposisjonen i Stortinget.
Spørsmålet om samisk makt og avmakt blir aktualisert i en TV-dokumentarserie med tittelen «Den stille kampen» som starter torsdag kveld på NRK2.
Se programmet i nett-TV allerede nå.
Ønsker ikke egen stat
En , viser at bare åtte prosent er helt enige i påstanden om at mange samer på sikt ønsker en egen stat.
De spurte avviser altså den tilbakevendende påstanden om at samer arbeider for å oppnå politisk makt gjennom løsrivelse fra den norske nasjonalstaten.
Sentrale politikere spiller nettopp på en frykt for samisk separatisme og forventninger om norsk nasjonalfølelse når de blir konfrontert med ønsker om selvstyre for Sametinget innenfor enkelte særsamiske saksfelt.
Foran stortingsvalget i 2009 uttalte daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til NRK at krav om selvstyre for samene gir assosiasjoner til løsrivelse, noe vi ikke skal ha fordi Norge er ett land.
Også daværende opposisjonspolitiker Erna Solberg (H) slo fast at selvstyre ikke er noe Høyre tenker seg for Sametinget. Selv om Sametinget ifølge Solberg skal ha beslutningsmakt i forhold til samisk språk, kultur og liknende, er det likevel snakk om grenser for denne makten.
Rådgivende rolle
Høyre- og venstresiden i norsk politikk er såpass omforent i samepolitikken at den nye regjeringen ikke varsler noen endringer fra den forrige regjeringens politikk.
Omkvedet er at det folkevalgte samiske organet bare skal kunne øve innflytelse gjennom konsultasjoner med statlige myndigheter og ved å forvalte støttemidler som Stortinget bevilger til samiske formål.
Samenes folkevalgte organ skal fortsatt bare ha en rådgivende rolle, eller som det heter i sameloven, selv peke ut hvilke saker det mener særlig berører den samiske folkegruppe.
I klartekst betyr det at Sametinget kan mene noe om hva som er viktig for samene, men de endelige avgjørelsene er det norske myndigheter lokalt og sentralt som tar.
Overkjører Sametinget
Sametinget har et budsjett på cirka 400 millioner kroner, men bruken av 95 prosent av midlene har regjeringen forhåndsbestemt.
I konsultasjoner om viktige saker som mineralloven og kystfiskeutvalgets innstilling har den rødgrønne regjeringen overkjørt Sametinget og demonstrert samepolitikernes avmakt.
I et slikt lys framstår Sametinget mer som et statlig forvaltningsorgan enn som en nasjonalforsamling for det samiske folk.
Les også:
Sterkt lokalt selvstyre
Sametingets mangel på formell makt står i sterk kontrast til det lokale selvstyret som norske kommuner har fått delegert.
Sametinget kan eksempelvis ikke bestemme hvorvidt kommuner med en samisk befolkning skal innlemmes i forvaltningsområdet for samiske språk. Det er opp til det enkelte kommunestyre å avgjøre det.
Deretter er det regjeringen som sier ja eller nei til en slik innlemmelse ved å tildele støtte – eller la være – til samiske språktiltak i kommunen.
Sametinget kommer først inn når de øremerkede midlene skal kanaliseres til kommuner som er med i forvaltningsområdet.
Avhengig av godvilje fra majoriteten
For at samer lokalt skal kunne nyte godt av sine språkrettigheter etter sameloven, er de avhengige av godvilje fra sine respektive kommunestyrer, som i all hovedsak består av en norsk majoritet.
Dette kan slå ut begge veier. I Snåsa og Røyrvik i Nord-Trøndelag stilte lokalpolitikerne seg for noen år siden positivt til å innlemme kommunene sine i forvaltningsområdet, men Stoltenberg-regjeringen lot kommunene vente i flere år før den bevilget midler.
I dag er begge kommuner med.
I Tromsø gikk det forrige kommunestyreflertall inn for å søke om innlemmelse i forvaltningsområdet, men etter lokalvalget i 2011 besluttet det nye borgerlige flertall å trekke søknaden.
Det lokale norske flertallsdemokratiet seiret, mens samene i Tromsø ble stående igjen som tapere utenfor forvaltningsområdet, en ordning hvor barn og unge har krav på undervisning med samisk som førstespråk i skolen, blant annet.
Følg debatten: Ytring på Facebook
Sametinget består – uten selvstyre
Fremskrittspartiet har i Stortinget flere ganger tatt initiativ til å reversere nær sagt alle samepolitiske tiltak som er iverksatt de siste 25 år, deriblant språkforvaltningsområdet og Sametinget.
Forslagene har ikke fått de andre partienes støtte. Men Frp har gjennom en populistisk retorikk i opposisjon maktet å påvirke de andre partiene til å sette bremsene på i samepolitikken.
Nå er Frp i posisjon. For å komme i regjering, har partiet blant annet måttet legge av seg den åpne motstanden mot norsk samepolitikk. Det innebærer at Sametinget vil bestå, men selvstyre i interne samiske saker får det ikke.
I Stortinget er det nemlig bred enighet om at et fortsatt norsk formynderskap er til beste for det samiske folk og ikke minst den norske nasjon. Og det er godt nok for Frp, så langt.
