Kronikk

Norge bør bære den globale ledertrøya med stolthet

Klimaarbeidet i Norge er å sammenlikne med Marit Bjørgen på sitt beste i skisporet: Ingen over, ingen ved siden.

COP_23

Det aller viktigste for klimaet er at flere land gjør mer som oss, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra klimatoppmøte i Bonn i 2017.

Foto: Flickr / Jörg Farys

Mediene har den siste tiden vært fulle av stemmer som mener Norge gjør for lite i klimaarbeidet.

På NRK Ytring slakter klimaforfatter Maja Lunde Norges innsats, og skriver at «den grønne ledertrøya ligger slengt i grøfta». «Norge er en juniorspiller i klimapolitikken», uttalte Bård Vegar Solhjell i WWF. «Uansvarlig budsjett for klimaet», sa lederen i Naturvernforbundet.

FNs klimapanels siste rapport understreker viktigheten av at verdens land får opp farten. Samtidig viser debatten her til lands at det Norge gjør enten er underkommunisert eller bevisst oversett.

Norsk oljeindustri leder an på Co2-effektiv oljeproduksjon

Norge er best på klima og de andre må følge oss. Her er fem gode grunner for at vi kan være stolte av den norske klimainnsatsen:

1. Norge har nær 100 prosent grønn energimiks i elektrisitetsproduksjonen. Utslippene fra verdens kull-, gass og oljefyrte elektrisitetsproduksjon er en av de største utslippsbombene som må løses i tiårene som kommer. Norge er i mål, og vi er godt i gang med å bygge ut enda mer fornybar energi for å dekke eget fremtidig økt behov, og for å ha fleksibilitet til å eksportere til andre land slik at de kan trappe ned sin fossile kraftproduksjon.

2. Vi er de eneste som virkelig har kommet i gang med å realisere en utslippsfri transportsektor. I fjor var 39 prosent av nybilsalget el- eller hybridbiler, og trenden er stigende. Etter 2025 skal det ikke selges nye fossilbiler i Norge.

Til sammenligning ligger EUs skjerpede mål an til å bli stusslige 40 prosent utslippsreduksjon fra nye biler innen 2030.

Norge er i front også på andre transportområder. Vi er i ferd med å fase inn elektriske ferjer og båter, og vi er ikke langt unna å realisere utslippsfrie hurtigbåter på lengre strekninger.

I mai vedtok Stortinget at cruiseskip og -ferger skal seile utslippsfritt i norske verdensarvfjorder så snart det er teknisk mulig, og senest innen 2026. Vedtaket er unikt i verden og gir dytt og mulighet for innovasjonsvillige båtbyggere og cruiseselskaper til å ta klimagrep.

Etter 2025 skal det ikke selges nye fossilbiler i Norge.

Også i lufta er vi i gang, Avinors mål er at alle innenriksflyvninger i Norge skal være elektriske fra 2040.

De globale utslippene fra transportsektoren er i likhet med utslippene fra kraftsektoren blant de største utslippsproblemene som må løses fremover.

3. Norsk næringsliv er ledende på Co2-effektivitet og klimatiltak. I sektor etter sektor har vi bedrifter som setter lista høyt for seg selv og sin bransje. Ingen produserer aluminium med lavere klimagassutslipp enn Norge. Sementindustrien står for 4–5 prosent av de globale klimagassutslippene, og planen for å gjøre global sementproduksjon klimanøytral er norsk og stammer fra Norcem i Telemark.

Norsk oljeindustri leder an på Co2-effektiv oljeproduksjon. Høy skatt, verdens høyeste Co₂-avgifter, og en restriktiv tildelingspolitikk gjør at Norge produserer mindre olje enn vi ellers kunne gjort under mer fossilvennlige rammevilkår.

Statkraft er Europas største leverandør av fornybar energi, og Equinor er i ferd med å bli en viktig spiller på den internasjonale fornybararenaen med store prosjekter innen både vind- og solkraft.

Nylig åpnet Biokraft sitt anlegg på Skogn i Trøndelag, verdens største produksjonsanlegg for flytende biogass. Bærekraftig bioenergiproduksjon er en viktig klimaløsning.

I klimaarbeidet er Norge som Marit Bjørgen. Best i verden!

En annen global utslippsversting er bygg og byggindustri. Med et velutviklet subsidieregime for bygg har Norge tatt på seg den globale ledertrøya også på dette området. Enovas støtteprogrammer bidrar sammen med offensive næringsaktører til en rivende utvikling av klimavennlige og energismarte bygg og produksjonsanlegg.

4. Norsk skog- og landbruk. Den norske skogen har en sentral rolle i klimasammenheng. Tidligere generasjoners skogreisning, og moderne skogforvaltning i Norge gjør at den norske skogen utgjør et stort og viktig karbonlager.

Norsk jordbruk er en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Næringen har tatt grep som systematisk og langsiktig avlsarbeid, god dyrehelse, fôrutvikling samt mer treffsikker gjødsling.

5. Vi har klodens mest klimavennlige politikere. Egentlig er det ganske oppsiktsvekkende at selv klimaskeptikernes «eget» parti sitter i regjering og utvikler verdens mest fremoverlente klimapolitikk.

Norge har så langt bidratt med rundt 23 milliarder kroner for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland.

I statsbudsjettet foreslås det å øke bistanden til fornybar energi i utviklingsland til over én milliard kroner i 2019. På toppen av dette kommer innsatsen til statlige Norfund som har investert over 16 milliarder kroner i mer enn 770 selskaper i utviklingsland.

Kan og må vi gjøre mer? Ja!

Norge har lagt store ressurser i potten for å utvikle karbonfangst- og lagring, et arbeid som kan vise seg å få stor betydning for klimaet.

Norge er ingen juniorspiller i klimapolitikken. I klimaarbeidet er Norge å sammenlikne med Marit Bjørgen på sitt beste i skisporet: Ingen over, ingen ved siden.

Kan og må vi gjøre mer? Ja! Men diskusjonene om dette må ha med seg erkjennelsen av at ingen andre gjør mer enn Norge, og at det aller viktigste for klimaet er at flere land gjør mer som oss.