Foreldre elsker sine barn uavhengig av måten de kom til verden på. Hva opphav angår, er det absolutt viktigste for alle barn å vokse opp i et kjærlig og trygt hjem. Slik argumenterer leder for helse- og omsorgskomiteen Kari Kjønaas Kjos (Frp) for å tillate eggdonasjon i Norge. Ingen er uenig i påstanden om at foreldre elsker sine barn uansett. Men at foreldres grenseløse og gen-løse kjærlighet skal være eneste premisser rundt reglene for assistert befruktning, er en overforenkling på et krevende etisk felt.
Kari Kjønaas Kjos og Fremskrittspartiet ser eggdonasjon i et likestillingsperspektiv. Så lenge vi tillater menn å donere sæd, ser de ingen motforestillinger mot at kvinner skal få donere egg. Endelig har Frp funnet sin likestillingssak. Og det er jo grunn til å applaudere. Men her er spørsmålet: Kan bioteknologispørsmål sees kun på som en likestillingssak?
Åpner for surrogati
Et flertall i Frp sin programkomite vil åpne opp for surrogati i Norge. Frp kan bli første parti på Stortinget som går inn for surrogati dersom programforslaget blir vedtatt på partiets landsmøte i mai. Handler det også om likestilling for Frp? Det er jo grunn til å frykte. For når Kjos skriver at: «hva opphav angår er det absolutt viktigste for alle barn å vokse opp i et kjærlig og trygt hjem», så gjelder vel også det i spørsmålet om surrogati.
Med eggdonasjon etableres et skille mellom hvem som er barnets genetiske mor og hvem som er barnets biologiske mor. Da aksepteres å flytte egg fra kvinne til kvinne. Eggdonasjon er etisk sett mer krevende enn sæddonasjon. Og det åpner skrankene mot surrogati.
Det første som vil debatteres i Norge etter et eventuelt ja til eggdonasjon, er å tillate en kombinasjon av sæddonasjon og eggdonasjon. Altså donasjon av ferdig befruktede egg. Et embryo med ingen biologisk tilknytning til noen av de foreldre som skal «få» barnet. Tillates det, er veien til surrogati i Norge, kort.
Må finnes grenser
Vi skal ha gode tilbud for barnløse i Norge. Men det må være etiske rammer rundt et slikt offentlig tilbud. Det handler også om en tredjeperson. Hensynet til barns rettigheter, kan en ikke komme utenom. At alle barn så langt det er mulig har rett til å kjenne til sine biologiske foreldre, og få omsorg fra dem (Barnekonvensjonen § 7), må selvsagt tas hensyn til. At barns som adopteres får gode liv hos kjærlige foreldre, er sant.
Dette gjelder barn som av ulike årsaker ikke kan vokse opp hos sine biologiske foreldre. Likevel er det noe annet om staten aktivt legger til rette for at biologisk opphav ikke lenger skal ha noen særlig betydning i rammene rundt assistert befruktning.
Norsk bioteknologidebatt har beveget seg fra å ha fokus på barns rett til foreldre, til foreldres rett til barn. Det argumenteres med likestilling, og man bagatelliserer det biologiske prinsipp. Men likestilingsargumentet holder ikke.
Å åpne for å flytte egg fra kvinne til kvinne, er problematisk i seg selv. Det vil også garantert føre til nye krav i liberal retning. Senterpartiet mener det må finnes grenser for assistert befruktning. Det er gode grunner for at den i Norge fortsatt må gå ved eggdonasjon.
Følg debatten: og
