Kronikk

Navnet skjemmer!

Equinor er først og fremst valgt fordi det egentlig ikke sier noe som helst.

Statoil logo

Statoil blir Equinor. Det sier ingenting om det selskapet holder på med, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

1. april? Nei, da. Men det var ikke bare Statoil-ansatte som lurte på det i dag morges. Statoil skal skifte navn, og absolutt helt ubevisst valgte de den offisielle Språkdagen til å offentliggjøre det nye navnet på selskapet.

Equinor skal Statoil hete.

I 46 år har vi levd med Statoil.

Det er nesten godt at slike nyheter kommer tidlig på morgenen. Så har man tid til å tenke over sakene mens man står opp, dusjer, grer håret, spiser og går til jobb.

Equinor: Tilslørt, jålete og helt sikkert dyrt.

Min reaksjon var følelsesladet. Jeg innrømmer gjerne det. Jeg ble voksen med Statoil. Livet mitt ville vært annerledes uten. Jeg har lært meg å være kritisk til de negative sidene av oljeutvinning og bensinforbruk, men jeg har vært glad for Statoil. Navnet skjemmer ingen. Den norske stat tenkte nytt og originalt den gang oljen ble funnet. Naturrikdommen kom oss alle til gode, mens andre råvareproduserende land opplevde det motsatte.

Et skeptisk språkråd

Språkrådet liker ikke at Statoil endrer navn. Blant annet fordi navnet er så viktig for hele forståelsen av vår nyere historie. Men Språkrådet kommer til å gå på et nederlag, selv om det er språkdag i dag. Det tenkes i andre baner når Statoils generalforsamling den 15. mai kommer til å si ja til Equinor.

De vet at ordet olje ikke akkurat skårer høyest når man skal investere i fremtiden.

Og jeg sto på badet og gremmet meg. Jeg la ut en tydelig indignert sorg-melding på Facebook. Jeg skrev om navneskiftet: «Er ikke Statoil en av de beste norske oppfinnelsene i moderne tid? Men nå altså – fra Stat til Equi, fra Oil til Nor. Tilsløring så klart. Jålete også. Helt sikkert dyrt. Men er det ikke litt trist også?»

Skrev jeg. Og fikk flust med tomler opp, men også noen antydninger om hvorfor Statoil gjør som de gjør.

Statoil tenker at navn skjemmer. De vet det. Deres jobb er å tenke fremover og bygge merkevaren.

For også Statoil har fulgt så godt med i tiden at de vet at ordet olje ikke akkurat skårer høyest når man skal investere i fremtiden.

Er man fremtidsrettet, da er det ikke olje man satser på. Da satser man på fornybar energi. Dit er også Statoil på vei.

Intetsigende

Og når de likevel fortsetter med olje, så skal det helst ikke synes for godt. Derfor Equinor. Nor for Norge. Equi – ifølge Statoil-sjef Eldar Sætre – fordi prefikset så lett assosieres med «likhet, likevekt, likeverd og balanse».

Men her må nok Sætre snakke for seg selv.

Jeg skulle ønske at Statoil hadde vært stolt av sin egen historie.

Equi er først og fremst valgt fordi det egentlig ikke sier noe som helst. Det sier ingenting om det selskapet holder på med. Det sier ingenting om forurensning, torskebestanden, foredling, ilandføring, offshorevirksomhet, tekniske nyvinninger eller noe som helst annet av det Equinor skal drive med. Men equi som likhet og likeverd kan selvfølgelig gi både varme og myke assosiasjoner.

Så hvor lenge varer egentlig et navn?

I 46 år.

Og så er det slutt.

Jeg skulle selvfølgelig ønske at Statoil hadde vært så stolt av sin egen historie, sine egne mål og sin egen måte å kommunisere fremskrittene på, at de hadde holdt fast på eget navn.

Sånn går det nok ikke – for det er altså ikke 1. april.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter