Skal vi bare godta at folk viser anerkjennende uttrykk på innlegg på sosiale medier som gjør narr av sårbare individer eller spiller på fordommer av ulike slag?
Det må være ubetenksomhet, alle andre grunner stikker litt for mye i tanken om at det finnes godhet i mennesker.
I nyhetsfeeden min så jeg et bilde av en jente, som tydelig hadde ansiktstrekk som skilte seg ut fra «normalen», hvem det nå enn er som har rett til å definere hva som er ordinært eller akseptert av utseende.
Avsenderen hadde i hvert fall tenkt å benytte seg av muligheten til å lage humor av dette bildet. Teksten, med min noenlunde ferdighet til å oversette fra engelsk, var noe sånn som:
«En (navngitt person) sa at han skulle møte meg bak treet for å ha det litt moro, han er forsinket, kan noen tagge (navngitt person) og si at jeg fortsatt venter på ham».
Tusenvis liker og tagger
Det er tydelig at noen mener at det er en diskrepans mellom jentas utseende og mulighet til å skaffe oppmerksomhet hos det motsatte kjønn. Men dette er bare et av mange eksempler på denne type innlegg som deles ukritisk.
Tusenvis av mennesker liker og tagger venner i hopevis. Kun et fåtall responderer med at dette er nettmobbing, og at man her gjør narr av et menneske basert på utseende. Dette er galt. Men disse motsigelsene drukner i den overveldende mengden som liker og tagger i vei.
Gratulerer, sosiale medier er blitt den nye gapestokken, der hvem som helst potensielt kan bli utsatt for trakassering eller bli gjort narr av, basert på kriterier som utseende, en feil, etnisitet eller fremtreden.
Helliggjør målet middelet? Er poenget at innlegget skal bli sett og anerkjent av så mange som mulig? Eller har toleransegrensen og interessefeltet blitt så tynnet ut, at slike grep må til for å fange massenes oppmerksomhet?
Jeg håper at det heller bare er slik at mange glemmer seg litt i en travel hverdag. Og at det glipper litt vel mye på det å være kritisk når man leser eller ser gjennom nyhetsfeeden på sosiale medier.
Vi må i hvert fall bli mer obs på hva vi viser vår aksept for.
Anerkjennelse og avsky
En neste video som gjorde inntrykk på meg som pappa, var en sekvens der en jente satt inne i en kabriolet mens taket gikk ned. Den voksne filmet og sa at «nå blir du spist av et monster». Jenta gråt og skrek i panikk, mens taket lukket seg over henne.
Kommentarfeltet oste over av anerkjennende nikk på at dette var jo hysterisk morsomt. Andre viste avsky og noen mente at det hele var iscenesatt. Pappaen oppnådde i hvert fall 97 millioner visninger på Youtube. Men er trofeet verdt å skremme jenta til tårer?
Anne Birgitta Nilsen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forfatter av boka «Hatprat», fortalte i en artikkel på Barnevakten.no, at det å stå på sidelinjen og se på mobbing, bidrar til å opprettholde plagingen.
På samme måte bidrar kanskje vi når vi liker eller til og med bare ser på innlegg som går langt over grensene for folkeskikk og verdighet. Før ble noen plaget av kanskje to eller tre personer i skolegården. Med internett er hele verden et potensielt publikum og medplagere.
Tenk den avmakten offeret føler på.
Vårt ansvar er i hvert fall klart. Vi må tenke oss om før vi gir anerkjennende uttrykk. Vis respekt for andre mennesker og la likes og delingen stoppe med deg.
Følg debatten: og
