Hva sier man etter en hendelse som det som skjedde i Paris? Finnes det noe som kan gi trøst, eller en slags forklaring på det som er skjedd?
Hva slags verden lever vi i, og hva etterlater vi oss? Nei. Hverken jeg, som hijab-bærende norsk muslim, eller du, som ser meg på T-banen og lurer på hva slags islam jeg representerer, skal finne oss i det som har skjedd. Jeg er like forvirret som deg. Denne verdenen er ikke til for personer som vier seg selv og sine liv til å ødelegge den. Ei heller bør vi gi dem den æren av å representere en religion eller et folk som ikke bare dyrker kjærlighet, men som tar avstand fra alle som sprer korrupsjon og hat blant oss.
Blant alle vakre mennesker. I vakre Paris. I vakre Beirut. I vår vakre verden.
Min Gud er kjærlig
Forestill deg en mor. Fra den dagen du blir født, tar hun del i ditt liv som den som bryr seg om deg. Hun holder seg våken lange netter om du blir syk. Hun sørger for at du holder deg frisk, at du alltid er trygg, at du er elsket. At din mor føler kjærlighet for deg finnes det ingen tvil om. Den kjærligheten er sikker, solid og noe av det vakreste som finnes.
I islam lærer vi at Gud elsker alle mennesker 70 ganger høyere enn en mor elsker sitt eget barn. Ville en Gud, som bryr seg 70 ganger mer om deg enn din mor, likt at noen så mye som sa stygge ting om deg? Kan du forestille deg at en Gud i det hele tatt misliker menneskene han selv har skapt?
Min Gud har ikke behov for at noen kjemper for seg i sin sak. For hva slags Gud er han da, hvis han ikke er allmektig?
For en sann følger av Gud, betyr ikke bakgrunn eller tro noe som helst. Man er gull verdt, uansett om man er kristen, jøde, ateist eller muslim. Du er gull verdt, punktum! Du er gull verdt fordi du er den du er – et vakkert menneske. Din tro, og dine meninger, er en sak mellom deg og Gud. Og Gud trenger som sagt ingen kjempere.
Min oppgave er å være god
Jeg tilhører en religion, som for mange er fremmed. Selv etter 1.437 år er min religion noe ukjent og skremmende for mange. Men på grunn av den rettferdigheten, godheten og barmhjertigheten islam har lært meg å etterstrebe, kan jeg med stolthet fortelle venner om min tro. Og jeg kan med sikkerhet si at min religions navn blir misbrukt og manipulert av mennesker som skaper uro i fredens navn.
Det mange ikke tenker over, er at ISIS skader langt flere muslimer enn noen andre grupper. En FN-rapport publisert i september 2014 viser at det er den muslimske befolkningen som rammes hardest av ISIS sin brutalitet.
Flere mener at det å synliggjøre dette poenget er en av løsningene for å bekjempe dem. Det er ikke en kamp mellom islam og vesten. Det er en kamp mellom ISIS og hele verden.
Vi må kjempe sammen
Mange av mine muslimske venner vegrer seg mot å ytre seg om det forferdelige som skjedde i Paris. De er flotte, integrerte mennesker, som tar sterkt avstand fra all form for vold. De er nå redde for å bli mistenkeliggjort. De er redde for at deres hverdag skal bli påvirket.
Dagen etter angrepene i Paris tok jeg av meg hijaben før jeg gikk ut døren hjemme. Jeg tok på meg en hatt i stedet. For jeg ønsket ikke å frembringe sinne blant naboer eller venner.
I dag er det mandag, starten på en ny uke. La oss gå i gatene våre, til skoler og jobb, med en sikkerhet om at vi sammen kan bekjempe ondskap. La oss gå ut med rak rygg. La oss snakke med hverandre. Huske at Hina og Omar er like uskyldige som Therese og Morten.
La oss si at dersom ondskapen viser seg i verden, har heller ikke samhold noen grenser.
Vi må alle sammen vite at kjærligheten vinner til slutt. For godhet og kjærlighet overvinner alt.
Kronikkforfatteren er medlem av resursutvalget den uavhengige tenketanken Minareten, og engasjert i Empower333, som er en norsk arena for unge visjonære talenter.
