Massevaksinering er ikke svaret

Det er ingen sensasjon at det går an å dø av influensa. Myndighetene bør ikke oppfordre til massevaksinering, skriver Arnulf Kolstad, professor i sosialpsykologi ved NTNU.

En helsesøster forbereder en svineinfluensasprøyte

I 2009 ble svineinfluensaen klassifisert som en pandemi av norske myndigheter. Denne gangen er den litt mildere, og klassifiseres som epidemi. Folk som tilhører risikogruppene oppfordres til å vaksinere seg, men kritikere har hevdet at også de utenfor burde vaksinere seg.

Foto: Junge, Heiko, Heiko Junge / Scanpix
Arnulf Kolstad
Dr.philos, NTNU
Kronikkvignett Ytring

Svineinfluensaen har igjen kommet til landet. Den belaster helsevesenet og preger nyhetsbildet. De som rammes får en plagsom uke og enkelte dør. Det er ingen sensasjon: hvert år dør i størrelsesorden 1000 mennesker av influensa bare i Norge.

Spørsmålet om å la seg vaksinere eller ikke er igjen kommet på dagsorden og meningene er delte og sterke.

Anklages for bagatellisering

Forrige gang svineinfluensaen kom til Norge var i 2009. Da ble det fremstilt som en pandemi (fra gresk (pan) «alt» og (demos) «folk»), altså noe som rammer «alle» og sprer seg over hele verden. Nå er utbruddet av influensaen begrenset til en epidemi og helsemyndighetenes advarsler tilsvarende nedtonet. I 2009 ble helsemyndigheter og massemedia med rette bebreidet for å overdramatisere og skremme folk unødvendig. Nå anklages de samme myndighetene for å bagatellisere problemet.

Helsemyndighetene har åpenbart lært og har en langt mer nøktern og edruelig, men mer effektiv og troverdig informasjon i dag.

Arnulf Kolstad, dr.philos ved NTNU

Det er utvilsomt stor forskjell på måten det ble informert på for fire år siden og i dag. Helsemyndighetene har åpenbart lært og har en langt mer nøktern og edruelig, men mer effektiv og troverdig informasjon i dag.

LES OGSÅ: Smitteekspert ber influensasyke holde seg unna jobben

Svartedauden-profetier

La oss rekapitulere formen og innholdet på informasjonen om pandemien i 2009. NRK TV sendte fra en pressekonferanse der helseminister Bjarne Håkon Hanssen fortalte at man forberedte seg på 1,2 millioner smittede og 13.000 døde og at sentrale samfunnsfunksjoner ville stoppe opp. Beregningene tok utgangspunkt i et «verst tenkelig scenario» og på dødstallene fra spanskesyken. Det gjorde ikke saken bedre da ministeren opplyste at vaksinering var eneste redning, men at det ville ta fra tre til seks måneder før vaksinen ble tilgjengelig i Norge.

Massemedia sparer som kjent ikke på konfekten når det gjelder å fremstille død og fordervelse.

Arnulf Kolstad, dr.philos ved NTNU

Massemedia sparer som kjent ikke på konfekten når det gjelder å fremstille død og fordervelse. Helsemyndighetene var heller ikke beskjedne og lot seg rive med av en stemningsbølge der media fråtset i svartedauden-profetier og lidende ofre på forsidene.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Negative konsekvenser

Forskjellen til dagens situasjon er påfallende og positiv: Helseminister Jonas Gahr Støre kan fortelle at han ikke engang har vaksinert seg. Men enkelte fagfolk er kritiske og ber helsemyndigheten oppfordre «alle» om å vaksinere seg. Men vil det føre til at folk faktisk følger rådet og vil det redusere sykdomshyppighet og dødsfall? Og kan en slik oppfordring til storstilt vaksinering av et årvisst sykdomsfenomen ha negative konsekvenser?

SE: Debatt i Dagsnytt 18 om svineinfluensa

Det vil være uråd å vaksinere alle unge voksne mot influensa, derfor bør myndighetene heller ikke oppfordre til det. Forslaget om å oppfordre til vaksinering også utover risikogruppene begrunnes med at én tredjedel av dem som nå er innlagt på sykehus med svineinfluensa ikke tilhører risikogruppene. Men det er ikke noe godt argument for å starte massevaksinering ettersom sykdomsforekomsten i gruppa av unge «friske» voksne fortsatt er ytterst beskjeden.

Det vil være uråd å vaksinere alle unge voksne mot influensa, derfor bør myndighetene heller ikke oppfordre til det.

Arnulf Kolstad, dr.philos ved NTNU

Begrenset innflytelse

Det vil muligens lette samvittigheten hos dem som føler et ansvar for befolkningens helse. Men det er høyst tvilsomt om en slik allmenn oppfordring vil bli fulgt av særlig mange. I årtier har myndighetene opplyst at det er helseskadelig å røyke, spise usunn mat og mosjonere for lite. Men fortsatt er det mange som røyker og stadig flere beveger seg (alt) for lite.

Antakelig vil flertallet av unge friske voksne unnlate å følge et slikt råd. Tvangsmedisinering er neppe veien å gå.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Skeptiske

Også bivirkningene av å vaksinere seg spiller inn. Erfaringene fra 2009, da myndighetene forsikret om at vaksinen var uten risiko, for så noen år seinere å måtte innrømme at mellom 50 og 100 vaksinerte barn var blitt påført en alvorlig sykdom (narkolepsi), gjorde at mange er mer skeptiske enn de var tidligere. At myndighetene nå (på nytt) forsikrer at vaksinen er harmløs vil nok ikke lenger være like overbevisende.

LES OGSÅ: Avviser at influensa er pandemi

LES OGSÅ: Fakta om sesongens influensavirus

Det er dessuten blant folk flest en generell skepsis mot vaksiner. Det virker unaturlig å påføre kroppen smittestoff for en sykdom. Noen få ganger går det jo også galt, og en pådrar seg sykdommen gjennom vaksinen, eller det kan oppstå ubehagelige og skadelige bivirkninger. Selv om det skjer sjelden, er det for enkelte nok at det kan skje. De vil ikke utsette seg for risikoen og tar heller sjansen på at de ikke vil bli smittet. Ofte er det mennesker med sterk tro på at kroppen deres er sterk og har et naturlig immunforsvar som kan nedkjempe alle sykdommer.

Ofte er det mennesker med sterk tro på at kroppen deres er sterk og har et naturlig immunforsvar som kan nedkjempe alle sykdommer.

Arnulf Kolstad, dr.philos ved NTNU

Kunst å være syk

Dessuten er det et argument at det å få sykdommen på en «naturlig» måte øker immunforsvaret og hindrer smitte seinere. Denne tankegangen har utvilsom mye for seg og for mange er det en tilfredsstillelse å vite at kroppen kan slå tilbake de fleste sykdommer på en «naturlig» måte ved ro og hvile, uten kunstig hjelp fra legemidler eller vaksiner.

Det usynlige viruset, med det fryktinngytende navnet og betegnelsen A (H1N1), smitter lett mellom mennesker og er vanskelig å gardere seg mot. Men det finnes forholdsregler alle kan ta for å redusere smitterisikoen: for eksempel å vaske hendene og unngå å nyse eller hoste i løse lufta, samt holde senga hjemme og tillate seg å være syk. Det er en kunst å holde seg frisk. Men også å være syk når kroppen krever hvile for å bekjempe virus og bakterier. Influensaperioden bør derfor tilbringes i senga. Det er god medisin på lang sikt, og faktisk ganske behagelig.