Litt mindre polarisering, takk

Resett er en sårt tiltrengt aktør.

Farjam Movafagh

Resett sørger for at meninger som ellers ikke slipper til i offentligheten, blir eksponert, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Privat

Jeg er én av den drøye halvmillionen som leser Resett regelmessig. Jeg har også publisert flere innlegg hos dem. Det betyr ikke at jeg er enig i alt som publiseres der.

På samme måte som jeg heller ikke er enig i alt som publiseres på Klassekampen, som også har publisert en kronikk og et innlegg signert meg.

Jeg er en ivrig tilhenger av ytringsfriheten og av dialog mellom mennesker med ulike meninger. For meg er disse to tingene selve motoren som driver utviklingen vår i riktig retning. For å løse problemene vi har i samfunnet i dag, trenger vi å snakke mer med hverandre, ikke mindre.

De siste dagenes intense kampanje av annonseboikott mot Resett har kun én effekt på lang sikt. Større avstand mellom mennesker. Det innebærer mer splittelse i samfunnet, og i verste fall: økt radikalisering.

Jeg ser på Resett som en veldig sårt tiltrengt aktør.

Mange deler disse meningene

Vi trenger et åpent debattklima der alle fritt kan uttrykke sine tanker og bekymringer. Dette, mer enn noe annet, bidrar til å bremse, og til og med reversere, radikalisering i samfunnet. Dere som tviler på denne påstanden: Se Deeyah Khans dokumentar I møte med fienden.

Til dere som har allerede sett den: Få med dere praten mellom Deeyah Khan og Sam Harris, der hun forteller hvordan avradikaliseringen av de høyreekstreme vi møter i dokumentaren fortsatte også i tiden etter at dokumentaren ble laget.

Snakk med en rasist!

Jeg ser derfor på Resett som et veldig sårt tiltrengt aktør. De sørger for at meninger som ellers ikke slipper til i offentligheten, blir eksponert. Flere av disse meningene deles av store grupper. Noen til og med av flertallet av kongeriket Norges innbyggere.

Skittkasting og kloakkrotter

Det er særdeles viktig at også «problematiske» meninger kommer til uttrykk. For det første er det den eneste måten de kan møte motstand på, og eventuelt bli tatt livet av.

For det andre kan også slike meninger inneholde elementer av sannhet som kan gjøre oss alle klokere. I det minste blir vi klokere om hvordan andre mennesker tenker, og hvorfor.

Aktivismen vi har sett mot Resett den siste tiden er ikke noe annet enn skittkasting, angiveri og trakassering. Vi som leser Resett har blitt kalt rasister og kloakkrotter. Annonsører har blitt kontaktet og truet med boikott. Også investorer har blitt kontaktet og hengt ut som rasister eller annet grums.

La det være klinkende klart: Det finnes ikke noe rasistisk i noe av det som er publisert redaksjonelt hos Resett.

Mange ikke-vestlige stemmer

La det være klinkende klart: Det finnes ikke noe rasistisk i noe av det som er publisert redaksjonelt hos Resett. Hadde det vært tilfelle, så hadde vi alle definitivt fått det med oss, siden Resett har en del fiender som følger veldig nøye med på det som publiseres der for å få noe å ta dem på.

Jeg tror ikke vi har noen medieaktører med høyere andel ikke-vestlige skribenter i Norge enn Resett, bortsett fra Utrop.

I tillegg har hele 28 prosent av oss som regelmessig får noe publisert hos Resett, ikke-vestlig bakgrunn. Dette tallet er basert på informasjon jeg har fått fra Resett-redaktør Helge Lurås, og som jeg personlig har kvalitetssjekket.

Jeg tror ikke vi har noen medieaktører med høyere andel ikke-vestlige skribenter i Norge enn Resett, bortsett fra Utrop.

Jeg anmoder på det sterkeste Resetts motstandere å møte sine meningsmotstandere med saklige argumenter heller enn med skittkasting og personangrep.

Statssekretær Rotevatn avslører med dette en skremmende sensur-bejaende holdning.

Sensur-bejaende holdning

Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) er en av de som har henvendt seg til annonsører som hadde reklamer på Resetts nettside. Jeg mener at han har henvendt seg til Resetts annonsører for å be dem svarteliste nettstedet. Rotevatn begrunner handlingen med at Resett er «samfunnsnedbrytende».

Statssekretæren avslører med dette en skremmende sensur-bejaende holdning, og det helt uten å bli irettesatt av andre sentrale Venstre-politikere.

Jeg er en av de som var med på å stemme Venstre over sperregrensen ved siste Stortingsvalg. Siden jeg var åpen om dette før valget, er jeg nå også åpen om følgende: Dette er for meg intet mindre enn et svik mot alt et liberalt Venstre har stått for før. Partiet kan se langt etter min, og helt sikkert en del andres, stemme i fremtiden.

Med mindre de innser at sensur og scenenekt, som en av deres toppolitikere har bidratt aktivt til, er en særdeles illiberal og uproduktiv tilnærmelse mot meninger man er uenig med.

Det er svært urimelig å anklage Resett for rasisme.

Urimelige anklager om rasisme

Ja, rasisme forekommer i kommentarfeltene hos Resett. Det er ikke til å unngå når deres filosofi er å slippe gjennom alle kommentarer som ikke bryter loven. Med andre ord er det ikke grunn nok for sensur at moderatorene der ikke liker en kommentar.

De slipper gjennom kommentarer de selv finner avskylige, eller som til og med undergraver dem selv. Det er derfor svært urimelig å anklage Resett for rasisme på bakgrunn av kommentarer som slipper gjennom.

Jeg er glad for at disse ytringene eksponeres, slik at de kan møte motstand. Samtidig skulle jeg ønske at flere av oss aktivt tok til motmæle i møte med dem.

For å løse problemene vi har i samfunnet i dag, trenger vi å snakke mer med hverandre, ikke mindre.

Snakk med en rasist

Til slutt, en oppfordring jeg har kommet med før:

Alle sammen: Snakk med en rasist! Snakk med en høyreekstremist. Snakk med en venstreradikaler. I bunn og grunn: Snakk med alle du tror du kan påvirke positivt.

Gjør det uten å bruke personangrep. Møt dine meningsmotstandere, og prøv hardere å forstå dem heller enn å beseire dem.

Jeg har selv erfart mange ganger hvordan dette alene dytter personer med hatefulle holdninger mot et mer moderat og nyansert standpunkt.