NRK Meny
Kronikk

La kunst bli underholdning!

Hvorfor har kunst blitt så høyverdig at det bare er under operakvelden i «Stjernekamp» at menigmann kan mene noe om den?

Fire personer ser på kunstbilder på hvit vegg på Kunstnernes hus

«Tiden er kommet for å slippe kunsten inn i underholdningen, og for å tørre å satse på kunst som dét det kan være – nemlig en form for underholdning», skriver kronikkforfatteren. Bildet er tatt under åpningen av Statens Kunstutstilling på Kunstnernes Hus i 2013.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Det er ingen kunst å oppleve kunst.

Når selv små barn kan ha stor glede av kunst, hvorfor føler da vi voksne at vi må forstå for å kunne få en god kunstopplevelse? Når ble kunsten noe som må forstås med hodet, i stedet for noe som bare kan oppleves med hjertet?

Jeg er oppvokst i en såkalt «kunstnerfamilie», der far er operasanger og tante er billedkunstner. Min tante oppfordret meg som barn gjerne til å ta på kunsten, når vi var på utstillinger der det var mulig. «Hvis det ikke er sperring rundt, er det meningen at du skal ta på skulpturen!», kunne hun si.

I dag er jeg 32 år, og jeg tar fremdeles på kunst som ikke har sperring rundt seg. Nå vil jeg oppfordre flere til å ta på kunst.

Skille mellom kunst og underholdning

Gjennom mange år har det utviklet seg et skille mellom kunst og underholdning. Underholdning er helt ufarlig – det er for alle. Det er bare å sette seg ned og la seg bli underholdt. Alle har lov til å mene noe om underholdning. Hvem har ikke ment noe om en Melodi Grand Prix-låt, en skuespiller i en tv-serie, eller en deltaker i «Norske Talenter»? Når det gjelder underholdning er vi alle hobby-eksperter.

Kunst derimot, det er noe høyverdig – noe for de få. Noe for dem som forstår. Du kan ikke bare gå rundt og mene noe om et maleri eller en skulptur, sånn helt uten videre. Hvilken bakgrunn har du for å mene noe om det?

Du kan ikke bare gå rundt og mene noe om et maleri eller en skulptur, sånn helt uten videre.

Jeg undrer meg over hvorfor Wolfgang Amadeus Mozarts musikk, som da den ble komponert ble sett på som litt av et publikumsfrieri, i vår tid blir ansett som så høyverdig at den ikke regnes som underholdning. Mozarts musikk er kunst. Den skal ikke tas på. Det samme gjelder William Shakespeares teaterstykker, som i aller høyeste grad var ment for folk flest da de ble skrevet.

Mediehusene bidrar til skillet

Skillet mellom kunst og underholdning kommer i dag spesielt til uttrykk gjennom media. Selv jobber jeg i NRKs Underholdningsavdeling. Mozart og Shakespeare er ikke noe NRKs Underholdningsavdeling bruker tid på. Det er mat for Kulturavdelingen. Kun gjennom operakvelden på «Stjernekamp», er det lov for mannen i gata å la seg underholde av opera. Da er det lov til å lene seg tilbake, bli rørt uten å forstå, mene noe om sangprestasjoner og operamelodier. Da er det med ett lov til å ta på den klassiske musikken. Det er en befrielse.

Kun gjennom operakvelden på «Stjernekamp», er det lov for mannen i gata å la seg underholde av opera.

Jeg syns det er kjempebra at opera har fått en plass i underholdningsprogrammet «Stjernekamp». Med dette er det en dør som har åpnet seg, og som lar kunsten sive inn igjennom underholdningens dørsprekk.

Nylig mottok «Skam»-skaper, Julie Andem, Oslo bys kunstnerpris for den populære tv-serien. Det at «Skam» dermed puttes i kunst-kategorien er også et skritt i den retning av at kunst og underholdning kan smelte sammen, til glede for publikum.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook

Slipp kunst inn i underholdning

Jeg vil oppfordre landets mediehus til å gå i bresjen for denne utviklingen, og å slå sammen sine kultur- og underholdningsredaksjoner til ett. Jeg har tro på at både kunsten og underholdningen vil komme styrket ut av det, om fagfolk fra begge felt står sammen og er rause med hverandre, og med publikum.

Tiden er kommet for å slippe kunsten inn i underholdningen, og for å tørre å satse på kunst som dét det kan være – nemlig en form for underholdning.

Tørr å ta på kunsten!

Norsk livsstilserie. Programleder Thomas Alkärr vet lite om kunst, men har alltid drømt om å forstå og elske den. Nå legger han ut på sitt livs reise og stuper inn i en for ham hemmelig verden. Thomas trodde han skulle oppleve kunst på galleri, men ender opp langt inne i en skog på østkysten av USA bare for å oppdage at en diger bikube er en del av den eksentriske Terence Koh sin kunstverden. (1:6)

I TV-serien «Thomas og den vanskelige kunsten» legger programleder Thomas Alkärr ut på sitt livs reise og stuper inn i en for ham hemmelig verden.