Hopp til innhold
Replikk

La barna gå i barnehage

Å være mor i seg selv innebærer ikke å vite hva som er barnets beste. Barnet tar ikke skade av å begynne tidlig i barnehage eller av å vente.

barnehage generell

Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom en god start i livet og barnehage fra ett års alder, skriver replikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Journalist Ida Larsens kronikk om utsatt barnehagestart fortjener å bli imøtegått. Det er liten grunn til å spre skepsis om barnehagens betydning for barns utvikling.

Ida Larsen underskriver sin kronikk som journalist og mamma. Dessverre er ikke å være hunkjønn i reproduktiv alder i seg selv en kvalifikasjon for å være en god omsorgsperson, noe jeg har erfart som alminnelig medlem i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Å være mor i seg selv innebærer ikke å vite hva barnet sitt har best av eller å sette barnet foran. Det mest påtakelige ved Larsens kronikk er imidlertid at de som har en annen oppfatning anklages for ikke å tenke på barnas beste.

«Den aller beste starten i livet …» blir gjentatt seks ganger i kronikken som en påstand. Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom en god start i livet og barnehage fra ett års alder. NTNU Samfunnsforskning kom i 2014 fram til at sen eller tidlig barnehagestart er hipp som happ. Barnet tar verken skade av å begynne tidlig, slik Ida Larsen påstår, eller av å vente. Det stemmer ikke, som hun skriver, at «det som fortsatt er uklart er om de tar skade av det». Det er en skummel tanke å så i usikre, nybakte foreldres hoder.

I 2015 kom Atferdssenteret fram til at barn ikke tar skade av å begynne i barnehagen som ettåringer. Ida Larsen påstår at de som sitter med makten, altså Barne- og likestillingsdepartementet, ikke har barnas beste i fokus. Til det kan det innvendes at departementet har faglig grunnlag for å anbefale barnehagestart fra ettårs alder, for eksempel denne rapporten fra Folkehelseinstituttet fra 2011, som konkluderer med at tidlig barnehagestart ikke utgjør en fare for barna.

«Det er ingen tvil om at ettåringene i de aller fleste tilfeller har det aller best sammen med sine hovedomsorgspersoner, og det er først når de runder to år at de har nytte av å gå i barnehage,» påstås det videre.

Det er litt uklart hva denne påstanden er basert på. Selv om det er noe uenighet på forskningsfeltet, som det vil være når man stadig korrigerer oppfatninger ettersom man finner ny kunnskap, er det ikke tatt ut av luften at tidlig barnehagestart er standard. Barnehagen er et godt integrerings- og utdanningsvirkemiddel og en viktig del av vår velferdsstat som ikke har fortjent løst begrunnet skepsis.

«Og nei, dette er ikke et spark mot fedre og mødre der ute som velger å gjøre det annerledes enn oss, men mot dem som forsøker å frata oss valget.»

Men det føles kanskje sånn for enkelte, når tonen i innlegget er såpass moralistisk og tendensiøst. Alle som har en annen oppfatning fremstilles som motstandere av å sette barnas interesser i sentrum.

Følg debatten på Facebook og Twitter