Klimaskeptikerne har litt rett

Hopp til innhold

Enkelte klimaforskere og store deler av media har forenklet analysen av sommerens ekstrembranner i Sør-Europa ved å legge all skylden på klimaendringene. Det har vært å kaste bensin på bålet i kommentarfeltene, som har rent over av krasse kommentarer fra både rutinerte klimaskeptikere og ‘folk flest’; og noen av disse kommentarene har vært berettiget.

Tidligere i sommer var jeg på en studietur til Oeste regionen i Portugal som del av et samarbeidsprosjekt der Vestlandsforsking bistår en regional sammenslutning av portugisiske kommuner i hvordan de best kan analysere og møte utfordringene fra klimaendringer. Jeg var heldig å komme på besøk mellom to hetebølger, og kunne gjennomføre turen i en uke med helt grei norsk sommertemperatur.

En av dagene besøkte vi kommuneskogen i Peniche kommune og ble vist rundt av en kommunalt ansatt skogvokter. Han var fortvilet over hvordan private grunneiere erstatter den naturlig forekomne furuskogen med eukalyptus, som han betraktet som en ren brannbombe.

Dette er et treslag som er innført fra Australia og er på grunn av sin hurtige vekst svært mye mer lønnsom for skogeierne enn naturlig forekomne treslag brukt som råstoff til papirproduksjon.

Vår lokale skogvokter fryktet at de når som helst kunne oppleve en ny ekstremskogbrann med tilsvarende skader som sommeren 2017, da 66 mennesker brant i hjel og 214 ble skadet. Han beklaget at de ikke har myndighet lokalt til å stanse den omfattende plantingen av eukalyptus.

I tillegg kommer problemet med at den øvrige skogen gror igjen med buskvegetasjon som også øker brannfaren, og viste til at det var umulig i praksis å rydde all naturskog for å holde brannrisikoen nede.

Kommentaren i norske media til skogbrannen i 2017 var den gangen – som nå – at de økende brannene først og fremst skyldes klimaendringer. Men debatten i Portugal dreier seg nå vel så mye om hvordan skogen drives som hvordan klimaet utvikler seg, og da særlig konsekvensene av den omfattende planting av eukalyptus.

I dag er over ¼ av den naturlig forekomne skogen i Portugal erstattet med eukalyptusplantasjer, og portugisiske klimaforskere advarer mot hvordan dette øker risikoen for skogbrann.

En portugisisk skogbruksingeniør forklarete i et intervju med radio France denne våren om problemet med å innføre eukalyptustrær: «Den lokale furua kan, når den brenner, kaste konglene sine 500 meter. Men eukalyptusen sender brennende blader og biter av bark flere kilometer unna. Når vi ser skogbranner som tilsynelatende starter flere steder samtidig tenker vi at det er en brannstifter som har vært på ferde, men så viser det seg at dette skyldes sekundære branner, forårsaket av forbrenning av eukalyptus.»

Ser vi noe tilsvarende i Norge? Svaret er ja. Hver gang det skjer en naturskadehendelse, det være seg flom, skred eller skogbrann, som kan knyttes til ‘klima’, så er det gjerne klimaendringer som får skylda. Men ofte er samfunnsendringer, og da særlig endringer i bruken av arealer, en medvirkende årsak.

Noen ganger er samfunnsendringer en viktigere utløsende årsak enn klimaendringer. Vi bygger oftere nær flomutsatte vassdrag, som nødvendigvis gjør at skadepotensialet for elveflommer øker. Vi pusser opp husene våre og bytter ut potetkjeller med kjellerstue, og dermed øker skadeomfanget ved vanninntrenging i kjeller.

Og vi har gjort som i Portugal, byttet ut naturlig skog med granplantasjer.

25 prosent av den grana vi har plantet på Vestlandet etter andre verdenskrig står på arealer som er brattere enn det som normalt regnes som faregrense for jordskred. Hva skjer da med skadepotensialet for jordskred den dagen denne skogen hogges eller blåser ned?

Hva er lærdommene av denne gjennomgangen? For det første, både klimaforskere, klimapolitikere, og media må erkjenne at det blir for enkelt å legge skylden på klimaendringer alene hver gang det oppstår en naturkatastrofe.

For det andre vil denne erkjennelsen bane vei for den enda viktigere erkjennelsen at vi ikke kan løse klimaproblemene ved å bli ‘kvitt’ utslipp av klimagasser. Bytter vi ut fossile med fornybare energikilder på vei mot et null-utslippssamfunn, men lar resten av samfunnsutviklingen fortsette, har vi bare løst halve klimaproblemet.

Fortsetter vi å bytte ut naturlig skog med eukalyptus vil problemet med skogbrann fortsatt kunne øke, og fortsetter vi å plante gran i for bratt terreng vil jordskredproblemer fortsatt kunne øke.

Både klimaforskningen og klimapolitikken må bli mye flinkere til å se klimaendring og samfunnsendring i sammenheng, og så koble tiltak for å redusere klimagassutslipp med tiltak for å redusere klimarisiko.