Våre utslipp av klimagasser fører til et stadig varmere klima. Hetebølgene, brannene og oversvømmelsene vi har sett de siste årene er ikke den nye normalen. Det er situasjonen i dag. Fremtiden vil bli langt verre.
Fjorårets sommer er den varmeste som har vært målt i Europa, nesten en halv grad over rekorden fra året før. Sommeren var preget av hetebølger, tørke og branner, ikke bare i Europa, men også i Nord Amerika og Kina.
Det er beregnet at hetebølgene førte til over 60 000 ekstra dødsfall i Europa, og de årlige globale kostnadene av hetebølger som følge av menneskeskapte klimaendringer kan være i størrelsesorden 10 000 mrd. kroner.
De som hadde håpet at fjoråret var unntaket, er blitt ettertrykkelig skuffet. Det har gått fra galt til verre. Vi har lagt bak oss flere uker med de høyeste gjennomsnittstemperaturene som noensinne har vært målt på planeten, og trolig de høyeste på 125 000 år.
Havoverflaten har vært rekordvarm siden mars, og med en El Niño som bygger seg opp i Stillehavet er det all grunn til å tro at varmen vil holde seg utover høsten og vinteren.
Resultatet av all denne varmen kjenner vi. Både Nord Amerika og Kina har hatt temperaturer over 50 grader, mens Europa foreløpig har nøyd seg med 48 grader.
Turister og fastboende har måttet rømme fra skogbranner på greske og italienske øyer, og det brant og brenner mange steder på fastlandet både på nordsiden og sørsiden av Middelhavet. Ifølge EU sitt overvåkningsprogram Copernicus er brannfaren i hele regionen ekstrem eller veldig ekstrem.
Varmere luft kan holde på mer fuktighet. En enkel tommelfingerregel er en dobling for hver 10 grader. Hetebølger fører derfor til mer fordampning og uttørking av jorden, men også til ekstreme nedbørsmengder og kraftige vindkast når forholdene ligger til rette for det. Vi ser en økende tendens til dette også her i Norge, selv om vi neppe vil se hagl på størrelse med tennisballer og vindkast på over 200 km/h slik Nord Italia og Sveits har hatt den senere tid.
De kanskje mest alvorlige konsekvensene utspiller seg trolig i havet hvor det også er hetebølger. I deler av Middelhavet rapporteres det om temperaturer over 30 grader, i farvannet rundt Florida opp mot 38 grader. Det er for tidlig å si hvilke effekter dette vil få, men vi vet fra tidligere at marine hetebølger er en stor trussel for korallrev og hele økosystemer i havet.
En fersk rapport fra forskningsgruppen bak World Weather Attribution viser at sommerens hetebølger i Nord Amerika og Europa ikke ville vært mulig uten menneskeskapt global oppvarming, og at hetebølgen som har rammet Kina er blitt gjort 50 ganger mer sannsynlig. Så lenge vi fortsetter å slippe ut klimagasser vil oppvarmingen fortsette og konsekvensene forverres.
Vår bruk av energi og landareal fører til at mengden med karbondioksid, metan, lystgass og andre klimagasser i atmosfæren øker. Dette fører til at Jorda tar opp mer energi fra sola enn den sender tilbake til verdensrommet.
Beregninger gjort av NASA viser at netto tilført energi har mer enn doblet seg de siste tiårene. Nesten 90 prosent av den ekstra energien ender opp i havet, hvor en kan måle at varmeinnholdet øker for hvert år som går.
I Parisavtalen fra 2015 har så godt som alle verdens land skrevet under på å begrense global oppvarming til godt under 2 °C, og å tilstrebe å begrense den til 1,5 °C, sammenliknet med førindustriell tid. Skal dette målet nås, vil det kreve at utslippene går mot null i løpet av bare noen få tiår.
Med unntak av COVID-året 2020 har utslippene økt hvert eneste år siden 2015, og det er veldig lite som tyder på at utviklingen kan snus raskt nok til å unngå 1,5°C eller 2°C oppvarming.
Det skjer likevel positive ting rundt oss. Verdens tre største økonomier, USA, Kina og Europa, har alle blitt rammet av hetebølger og tørke de siste årene.
Samtidig har de satt seg i førersetet når det gjelder ambisiøse klimamål og tiltak for å framskynde overgangen til fornybarsamfunnet. Pris på sol- og vindenergi fortsetter å falle ettersom utbyggingstakten øker, og det er grunn til å tro at vi snart har sett utslippstoppen når det gjelder klimagasser.
Det er ikke mulig å spå hvor høyt temperaturen vil nå før vi klarer å stabilisere den. Helst bør utviklingen reverseres, for selv om temperaturen skulle slutte å stige er klimaet langt fra å være i likevekt. Mange ting vil kunne forverres i lang tid fremover.
Det gjelder blant annet smelting av de store isdekkene i Antarktis og på Grønland, oppvarming av havet, havnivåstigning, uttørking av grunnvann, ørkenspredning, og tap av biologisk mangfold.
Det eneste vi kan si med stor sikkerhet er at vi bare har sett begynnelsen på klimakrisen, og at det haster mer enn noensinne å få til en mer bærekraftig samfunnsutvikling.
Dette er utfordringen til våre politikere som snart er tilbake fra en velfortjent sommerferie.
