Hjelp til å leve

Flere overlever kreft. Det er fantastisk. Samtidig er det flere som oppdager at den tøffe kreftbehandlingen de har vært igjennom setter sine spor. Mange får nye helseproblemer som enten skyldes sykdommen eller behandlingen.

Anne Marit Igelsrud er en av dem. Hun har skrevet et tankevekkende innlegg om livet etter kreftbehandling. Behandlingen har heldigvis gjort henne kreftfri. Men som mange andre kreftoverlevere har hun skuffet erkjent at livet og hverdagen likevel ikke blir som før.

Det er nye behandlingsformer og mer intensiv kreftbehandling som gjør at flere overlever. Vi skal fortsette å forbedre kreftbehandlingen.

Men vi skal ha større oppmerksomhet på pasientenes behov for oppfølging etter avsluttet kreftbehandling. Dette er ett av de viktigste satsingsområdene i kreftomsorgen de neste årene.

Vi trenger mer kunnskap om seneffektene etter de nye kreftbehandlingene. Og vi trenger å spre ny kunnskap til sykehus og fastleger. Her er det heldigvis mye som skjer.

Den nasjonale kompetansetjenesten på Radiumhospitalet jobber hele tiden med prosjekter for å bidra med ny kunnskap. Kreftforeningen har samlet inn penger gjennom blant annet «Rosa sløyfe-aksjonen» og «Krafttak mot kreft». Disse midlene er øremerket forskning og informasjon om senskader.

Den nye kreftstrategien «Leve med kreft» har som mål å bygge opp kompetanse i helseregionene med personell som både kan gi råd til fastleger og ta imot pasienter med kompliserte senskader.

Innføring av pakkeforløpene for kreft har vært en suksess. Nå jobber vi med å etablere «Pakkeforløp hjem» som skal ta bedre vare på pasientene etter kreftbehandlingen, og som lever med senskader. Det omfatter tilbud om rehabilitering og psykososial oppfølging.

Pakkeforløpet skal også legge til rette for bedre samarbeid mellom sykehus og fastlege for pasienter som trenger oppfølging hos spesialist.

Mange som er ferdigbehandlet for kreft har forventninger om at alt skal bli som før. Det samme gjør kanskje også familie, venner og arbeidsgiver. Da vil fysiske senskader og psykiske ettervirkninger gjøre veien tilbake tung.

Vi trenger mer åpenhet om livet etter kreftbehandling og at mange opplever senskader.

Det er for mye skam knyttet til dette i dag. Jeg er derfor glad for at Anne Marit Igelsrud forteller sin historie.

Jeg er enig med henne. Å være erklært kreftfri betyr ikke nødvendigvis det samme som å være frisk. Vi er godt i gang med arbeidet for å gi kreftoverleverne et bedre tilbud.

Vi skal hjelpe overleverne med å leve.

Les kronikken som startet debatten:

Frisk, du liksom