Hopp til innhold
Kronikk

Hekta på muskler

Gutter bygger muskler til de blir syke av det. Hvorfor snakker vi bare om jenters kroppspress?

Muskler

Mer enn hver tredje mann på norske treningssentre kan lide av muskeldysmorfi, en kroppsbildelidelse som gjør at man bekymrer seg for at kroppen ikke er muskuløs nok, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Skovdal & Skovdal / Colourbox

Han er en ung mann, ikke kvinne. Han er stor av vekt og muskuløs, ikke undervektig og slank.

Flere timer om dagen går med til å løfte vekter, han går ikke på tredemølla. Kostholdet består av en ekstremt stor mengde proteinrik mat, ikke minst mulig mat. For å oppnå et ønsket utseende bruker han anabole steroider, ikke slankepiller.

Du tenker kanskje at denne oppførselen kjennetegner en spiseforstyrret person. Men det er én viktig faktor som skiller den unge muskelbyggeren fra anorektikeren:

Tankene om kropp, spising, trening og dopingbruk har som formål å øke muskelmasse, ikke å redusere vekt.

Gutter helt ned i seksårsalderen sier at de foretrekker en mer muskuløs kropp.

Tåler ikke synet av egen kropp

I Norge har det vært forsket lite på muskeldysmorfi, en kroppsbildelidelse som gjør at man sliter med alvorlige bekymringer over at kroppen ikke er muskuløs nok.

Disse mennene føler forakt for egen kropp. Mange skjuler bestemte områder på kroppen når de oppsøker offentlige rom. Misnøyen oppstår når de ser en muskuløs kropp som de vurderer som «bedre» enn sin egen.

I min masteroppgave kommer det frem at blant 1320 mennene mellom 16–40 år som trener på treningssenter, kan hele 35 prosent lide av muskeldysmorfi.

Studien er foretatt gjennom spørreundersøkelser på 16 norske treningssentre og på sosiale medier.

Dette er et høyere tall enn det som oppgis i en annen norsk mastergrad om lidelsens utbredelse i Norge, der 27 prosent var rammet.

Overivrig trening og unormalt høye treningsmengder kan være et helseproblem.

Les også: Vi kan ikke nok om guttas kroppspress

Økt selvmordsfare

For mange menn blir muskelbygging og kosthold en altoverskyggende besettelse. Det kan gi negative utslag for skole og jobb.

I ytterste konsekvens kan muskeldysmorfi bli så mentalt belastende at man forsøker å ta sitt eget liv, viser internasjonale studier.

Paradoksalt nok: i et samfunn som sliter med stadig økende overvekt og inaktivitet, kan overivrig trening og unormalt høye treningsmengder være et helseproblem.

Det er grunn til å være bekymret over det økende kroppspresset som menn utsettes for.

Myte at kroppspress ikke rammer menn

Menn opplever et stort kroppsfokus, viser en studie. Samtidig øker også kroppsmisnøyen blant menn.

Misnøyen med egen kropp nøres opp under av en følelse av at man mangler en muskuløs- og fettfri kroppsbygning, som er helt to sentrale årsaker til muskeldysmorfi.

Denne utviklingen gir grunn til å være bekymret over det økende kroppspresset som menn utsettes for.

Tradisjonelt har vi trodd at kroppspress er noe som bare har påvirket kvinner. Men det rammer også menn, viser nyere forskning.

Disse mennene føler forakt for egen kropp.

Er actionfigurer guttas Barbie?

Det er en skummel realitet hvor tidlig kroppspresset for menn starter.

Mannlige actionfigurer fra 1980-tallet har fått betydelig bredere skulderparti, større brystkasse og biceps frem mot i dag, ifølge studier. Er actionfigurene med på å gi gutter de samme urealistiske kroppsforventningene slik Barbie har gjort det for jenter? spør en britisk kommentator.

Samtidig sier gutter helt ned i seksårsalderen at de foretrekker en mer muskuløs kropp. Det er grunn til bekymring når gutter har et så unaturlig kroppssyn i så ung alder, og det er uheldig å ha med seg inn i puberteten.

Det finnes ikke en genetisk kode som beskytter gutter og menn fra kroppspress og kroppslig påvirkning. Samfunnets verdsetting forandrer de fysiske målene til unge menn, og disse målene endrer seg i respons til hvilke kroppslige verdier samfunnet opphøyer.

Muskeldysmorfi er den siste form for manifestasjon av økt investering i kroppslig utseende blant menn.

Rammer «normale menn»

Bruk av anabole steroider har økt blant unge de siste årene.

Det som er bekymringsfullt, er at en større andel av steroidebrukerne omfatter normale menn som driver med styrketrening og som ønsker å fremstå fysisk attraktive.

Ofte handler det om lav selvtillit og dårlig selvfølelse knyttet til egen muskulatur. For disse mennene vil det være et enkelt alternativ å ty til bruk av illegale, og potensielt farlige stoffer, for å oppnå mer muskelmasse, og dermed høyere selvtillit.

For disse mennene vil det være et enkelt alternativ å ty til bruk av illegale og potensielt farlige stoffer.

Steroider og selvmord

Samtidig er åpenhet om egen psykisk helse blant menn fortsatt et stigma. Kvinner er overrepresentert som pasienter i det psykiske helsevesenet, til tross for at psykiske lidelser statistisk er ganske jevnt fordelt mellom begge kjønn, ifølge Helsedirektoratet.

To av tre selvmord begås av menn. Selvmordsraten har heller ikke blitt redusert, til tross for mange års forebyggende arbeid.

Jeg frykter at muskeldysmorfi skjuler seg bak den økende bruk av anabole steroider og høye selvmordstall blant menn.

Det er et foruroligende, i en tid der gutter og menn er omgitt muskuløse idealer døgnet rundt, og særlig på sosiale medier.

Kroppen og musklene blir et språklig utrykk for hvem man er, og hvem man ønsker å være.

Snakk om det!

Vi har et ansvar for å bedre det skrantende, mannlige kroppsbildet. Mange menn mangler et godt nok språk for å snakke om egne følelser. Kroppen og musklene blir et språklig uttrykk for hvem man er, og hvem man ønsker å være.

Vi må endre på tradisjonelle maskuline mønstre, som forhindrer menn å snakke åpent om egne følelser. Gutter og menn bør gis andre alternativer til maskulinitet, alternativer som passer den enkelte.

Vi bør ta et oppgjør med de standardene som lærer gutter og menn opp til at den viktigste grunnen til egenverdi er hvordan ens egen kropp fremstår.

Vi bør snakke mer om at en funksjonell kropp har høyere verdi enn en symmetrisk, muskuløs og fettfri kroppsbygning.

Jeg frykter at muskeldysmorfi skjuler seg bak økende bruk av anabole steroider, og høye selvmordstall blant menn.

Neste gang du trener på et norsk treningssenter er sjansen stor for at du møter på en mann med muskeldysmorfi. Lidelsen fremstår som så vanlig i dagens samfunn at det er lettere å overse enn å faktisk snakke om.

Det er på tide at vi bryter den tausheten.