Generalsekretær i Rådgivning om Spiseforstyrrelser (ROS), Irene Kingswicks replikk 20.01.2020 kan ikke stå uimotsagt. Vi i Spiseforstyrrelsesforeningen synes det er synd at ROS, som vår søsterorganisasjon, velger å så tvil om vår integritet og våre intensjoner som organisasjon på en slik måte det her blir gjort.
ROS og Spiseforstyrrelsesforeningen (SPISFO) er to organisasjoner som jobber, både sammen og hver for seg, for å øke kunnskapen om spiseforstyrrelser. Dette mener vi også bør være hovedfokus.
Vi mener fortsatt at dekningen av filmen «Selvportrett» har vært preget av en manglende forståelse for hva en spiseforstyrrelse er og hva dette kan gjøre med et menneske.
I tillegg mener vi det kan være problematisk å blande kunst og sykdom slik det her er gjort. Dette betyr likevel ikke at vi ikke ser poengene ROS har fremmet i sine uttalelser om filmen, og vi kan være enige i noe av det.
Kingswick hevder i sin replikk at SPISFO’s ansatte ikke har et avklart forhold til sin spiseforstyrrelse. Hva hun legger i dette vet vi ikke, men alle som jobber med denne problematikken vet at en spiseforstyrrelser kan fortone seg ulikt for ulike mennesker og være ulik fra situasjon til situasjon.
Derfor mener vi også at selv om det er vanskelig i dagens samfunn å ikke bli trigget av noe, betyr ikke det at vi skal tie det i hjel. Vi må kunne snakke om det som er vanskelig.
Videre hevder Kingswick at SPISFO ikke er sitt ansvar bevisst. Dette er en påstand vi stiller oss undrende til, da vi alltid vil være en brukerorganisasjon med brukererfaring, for og av brukerne.
Kritikken vi har rettet mot den aktuelle filmen og kronikkene vi har skrevet, bunner i tilbakemeldinger vi har fått fra våre medlemmer og våre brukere. At vi har ansatte som våger å bruke seg selv i en sårbar debatt mener vi er en styrke, fremfor en svakhet.
Vi mener det er viktig å huske på at vi er to organisasjoner som jobber for samme gruppe, med den samme intensjonen. Spiseforstyrrelsesforeningen som organisasjon har ingen betenkeligheter med å ha ulike syn i enkeltsaker, og tror dette er viktig for å ikke polarisere en viktig debatt.
Derfor ønsker vi sammen med andre brukerorganisasjoner, deriblant ROS, i dag og i fremtiden, å støtte mangfoldet i brukergruppen, og med det tale deres sak fra flere sider. Dette for også å løfte debatten fra det personlige til det politiske. Likevel skal vi ikke glemme det personlige i en sykdom som for mange er svært privat og vanskelig å snakke åpent om.
Som brukerorganisasjon ønsker vi å løfte hverandre, våre brukere og våre støttespillere. Vi ønsker å sette fokus på saker i media, bevisstgjøre og være inkluderende for brukere og pårørende. Vi ønsker å støtte de tilbudene som finnes, og gjennom god informasjon, tilgjengelighet, innflytelse og påvirkning fortsette å gjøre tilbudet til brukerne sterkere, og bevisstheten og forståelse i befolkningen bedre.
Vi kommer derfor også i fremtiden til å ha et kritisk blikk på dekningen av spiseforstyrrelser i Norge, og med det være synlig i debatten. Vi ønsker diskusjonen velkommen, men ønsker en ryddig og saklig debatt, uten personangrep.
Vi håper at også ROS kan se styrken av å være to organisasjoner, med tidvis ulikt syn og ulike fremgangsmåter, som kjemper for samme sak.
FØLG DEBATTEN:
