Carina Carlsen gikk i helgen, på vegne av Spiseforstyrrelsesforeningen, kraftig ut mot promoteringen av filmen «Selvportrett». Hun sier i sin kronikk på NRK Ytring at denne har ført til at hun for første gang på lang tid har stukket fingrene i halsen, uten anger. Dette utsagnet finner vi i ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser, svært problematisk.
Allerede før premieren gikk Spiseforstyrrelsesforeningen hardt ut og kritiserte hvordan de mener filmen romantiserer spiseforstyrrelser og virker triggende. Problemet oppstår idet en av deres ansatte samtidig går ut med et budskap som, i langt større grad enn filmen selv, er triggende. Selv deler de saken på sin Facebook-side merket med TRIGGER WARNING. De er altså fullstendig klar over at det deres egne ansatte formidler i media kan virke skadelig.
Vi synes det er trist at Carina Carlsen har opplevd promoteringen av filmen så retraumatiserende. Hennes personlige reaksjon har vi ingen forutsetning for å betvile.
Det vi derimot finner problematisk er at Spiseforstyrrelsesforeningen ikke er sitt ansvar bevisst når det gjelder hvilket budskap de formidler og hvilken effekt dette kan ha. Når de kritiserer «Selvportrett» for å være triggende og skadelig, er det merkelig at de ikke evner å se hvordan egne utsagn kan påvirke negativt.
Det er et betimelig spørsmål å stille, hvordan Spiseforstyrrelsesforeningen skal kunne møte sårbare personer i sin arbeidshverdag når deres egne ansatte stikker fingeren i halsen av å se bilder av en undervektig person.
For ROS, som er Norges største brukerorganisasjon for mennesker med spiseforstyrrelser, er det svært viktig at våre ansatte har et bearbeidet og avklart forhold til sin egen sykdom.
Et av våre viktigste budskaper er at man kan bli helt frisk fra en spiseforstyrrelse. Vår oppgave er å spre håp og vise til veier ut av spiseforstyrrelsen. Med dette utsagnet opplever vi at Spiseforstyrrelsesforeningen gjør det motsatte.
Det er aldri en enkelt årsak til at noen får en spiseforstyrrelse. Å gi skylden på en enkelt ting blir feil. Vi lever i et samfunn hvor mat og kropp kommuniseres overalt, hele tiden. I dagens samfunn er det så å si umulig å eksistere uten å møte på kropper eller informasjon som kan ha negativ påvirkning. Dette er problematisk, men vi må likevel forholde oss til det.
Vi får dessverre aldri en triggerfri verden, men vi kan hjelpe mennesker til å håndtere triggerne på en bedre måte. Det må være brukerorganisasjonens agenda.
ROS mener at «Selvportrett» ikke er for alle. Vi kan også stille spørsmål ved hvorvidt promoteringen kunne vært løst på en annen måte. Samtidig mener vi at filmen fremmer en viktig brukerstemme som kan gi innsyn i spiseforstyrrelsens mekanismer, og gi både pårørende, behandlere og samfunnet viktig innsikt i hvordan mennesker med denne lidelsen kan møtes.
Derfor mener vi også Spiseforstyrrelsesforeningen bør sette fokus på hvordan de kan hjelpe brukerne som tar kontakt med reaksjoner på filmen. Vi mener dette må møtes med forståelse, men ikke problematiseres ytterligere. Vi må sette fokus på det friske i det syke, noe som nettopp var Lene Marie Fossens oppfordring.
LES OGSÅ KRONIKKEN
