Kronikk

Gi den gamle pelskåpen amnesti

Det er sløseri å ikke bruke pelskåpa. Hvis den allerede finnes i skapet.

Ung kvinne i Fuskepels

Å pynte seg med fuskepels laget av plast, er ikke miljøvennlig. Det er ikke ei ny boblejakke heller. Ta heller i bruk den gamle arvede pelskåpa, oppfordrer kronikkforfatterne. (Illustrasjonsbilde)

Foto: JJ-stockstudio / Shutterstock / NTB scanpix

Norske dyrevernsorganisasjoner har oppfordret Dronning Sonja til å slutte å bruke pels, fordi Dronning Elizabeth på andre siden av Nordsjøen har sagt at hun ikke skal kjøpe seg noen nye pelsplagg.

At det siste skal medføre det første, er misforstått og dårlig ressursbruk i en prekær miljøkrise.

Kongelig gjenbruk

Dyrevernsorganisasjoner verden over skålte antagelig i gin & tonic da Dronning Elizabeth annonserte at hun ikke skulle kjøpe nye pelsplagg. Norske dyrevernsorganisasjoner brukte anledningen til å be det norske kongehuset legge pelsen på hylla, selv om det klart fremkom at den britiske dronningen ikke vil renske garderoben sin for pels.

Hun vil fortsatt bruke pelsplagg hun allerede har. Hun vet nemlig utmerket godt at det ville være å kaste en verdifull ressurs. Den slags miljøsynder begår ikke den britiske dronningen, som er kjent for å slite ut sine favorittklær.

Man skal ikke kaste gode ressurser.

I Norge har myndighetene bestemt at pelsdyroppdrett skal avvikles, så det slaget er vunnet. Det ene luksusmotehuset etter det andre har sagt nei til å bruke pels. Men betyr det at all pels skal brennes, kastes eller gjemmes innerst i skapet for all fremtid?

Er den gamle pelsen mer miljøvennlig enn boblekåpa? Hør debatten i NRK Ukeslutt.

Signaleffekt

Det stemmer at vi ikke må bruke pels for å holde oss varme her nord, vi har alternativer – noen bedre enn andre – og ingen må derfor kjøpe seg en ny pelskåpe i dagens Norge. De færreste ville våget, uansett. Men hvorfor skal alt skjæres over samme kam? Vi sitter jo i en revesaks av en miljøkrise. Den krever at vi utnytter alle ressurser vi har tilgjengelig best mulig.

I Norge har vi for eksempel for mye rev, og den må tas ut for at faunaen skal komme i balanse. Vi har et utall kjæledyr og mange må avlives av ulike grunner. Husdyrnæringen bidrar også i form av kanin, sau og geit som på et eller annet tidspunkt forlater denne verden, og da kan legge igjen en fullgod fell.

I USA har de pels fra dyr som drepes i trafikken, såkalt «roadkill», som merkes som etisk. Skal alt dette destrueres fordi signaleffekten er så stor at vi ikke klarer å tenke selv? Og hvorfor er det pelskåpen som skal få den massive kritikken når halve Norge går rundt med pelskanter på boblejakke-hetta og pelsdusk på luen?

Det er på tide å gi arvepelsen amnesti.

Kledd for kulde

Hvordan kler vi oss når kulde setter inn og vi skal unngå å bli syke, bortsett fra ull innerst? De fleste velger seg en boblejakke, hvis en rask visuell skanning av omgivelsene på Lambertseter senter denne novembermorgenen skal være talende. Samme visuelle skanning avslørte at omtrent to av tre hadde enten fusk- eller ekte pels som pynt.

Dronningen og forbrukere oppfordres altså til ikke å bruke gode klær de allerede har, gjenbruksbutikker sliter med å selge fine, gamle minkkåper, mens pelskanter og dusker florerer, og åpenbart dermed må gi et godt marked for dagens pelsnæring. Hvor er logikken?

Selve boblejakken er oftest i syntetisk tekstil, altså plast, men kan også være bomull (da gjerne behandlet med problematiske kjemikalier for å gjøre den vannavstøtende), fôret er av dun eller det også av plast (for det meste). Nå er ikke boblejakker det som vaskes mest, men i bruk vil de avgi mikroplast om det er plast som er råvaren.

Miljøvennlig

Om fiberen er bomull og behandlet med problematiske kjemikalier vil det siste bli spredd i luften i tillegg til å være i kontakt med huden. Mikroplast går utover dyrevelferden til havets pattedyr, skalldyr og fisk, noe som er helt klart i en fersk rapport.

Vi sitter i en revesaks av en miljøkrise.

I tillegg inngår det store mengder insektdrepende kjemikalier i bomullsproduksjonen, som også går utover fugleartene. Derfor er ethvert kjøp av en ny boblejakke eller kåpe et lite bidrag til miljøkrisen. Hvis du allerede har en pelsjakke eller kåpe som henger i skapet, er det et mye mer miljøvennlig alternativ. Noe annet er det selvsagt om du fullstendig mangler et varmt ytterplagg. Men det er ikke det diskusjonen her handler om.

Et annet spørsmål, dersom det er maktpåliggende å kvitte seg med pelsen, er hvor den skal ende opp. Skal den brennes, legges på avfallsdeponi på andre siden av jordkloden og bidra til miljøforsøpling – eller skal den oppta plass på et fryselager?

Amnesti til arvepelsen

Poenget er at man skal ikke kaste gode ressurser. Katteskinnet ble brukt i gamle dager av dem som slet med reumatisme og andre plager hvor varmen fra et kjæledyr kunne lindre lenge etter sin død, mens hundeskinn var vanlig sengeforlegger.

Er signaleffekten så stor at vi ikke klarer å tenke selv?

Fuskepels, det «veganske» alternativet, bringer med seg alle miljøproblemene plasten fører til.

Det er på tide å gi arvepelsen amnesti. Det samme gjelder ny pels som kommer fra dyr som lever gode liv. Enten det er i naturen, som våre kjæledyr eller husdyr.

Industrilandbruk, enten det er industriell kjøttproduksjon eller annen type industriproduksjon som ikke tar hensyn til dyrs naturlige utfoldelse, er en uting og bør avvikles.

Men de ressursene som er der, og som vi kan fortsette å bruke eller høste uten at det utgjør en belastning for miljøet, bør vi hegne om og bruke så lenge vi kan.

Radikalt bedre ressursutnyttelse er nødvendig for at både mennesker og dyr skal leve gode liv på fremtidens jord.