Debatten om russ, ekskludering og grenseoverskridende adferd blir resultatløs dersom man ikke identifiserer problemets grunnleggende årsak. Den negative drivkraften i det 3-årige russefenomenet bunner i en berettiget frykt for å stå utenfor.
For de kommersielle aktørene som lever av russen, er frykten for utenforskapet selve businessmodellen. Det er disse selskapene som har den reelle definisjonsmakten over russefeiringen og har gjort den til et treårig fenomen. Det de selger er gruppetilhørighetsprodukter.
Grunnideen er at alle skal gruppere seg, bygge gruppesamhold og markere gruppa gjennom russeproduktene. Dette starter fra første klasse på videregående og gjelder ikke bare buss, men russebiler og vandrerussgrupper.
Men, alle kan ikke være på samme gruppe, så den logiske konsekvensen er at det må bli utenforskap, intriger, posisjonering og et race om å unngå å bli sittende med svarteper.
Uansett hvor mye man jobber med inkludering vil det alltid være forskjeller i popularitet blant elevene. Det er normalt og ikke mulig å unngå.
Russegrupperingene gjør derimot at de middels/mindre populære nå blir så tydelig utdefinert, noe de ellers ikke ville blitt. Hvis russetiden ikke dreide seg om gruppering ville grensene for innafor/utafor aldri blitt så ekstreme som nå, og ikke minst adferden som kreves for å få innpass i en gruppe.
Jeg har stor forståelse for foreldre som er imot russebuss og russegrupper, men som snur og ikke står på prinsippene når det gjelder egne barn. Frykten for utenforskap er like stor hos foreldrene.
Hvis du har valget: stå på prinsippet og avkommet blir stående utenfor, eller la avkommet bli med på russebuss eller en annen gruppe og dermed unngå utenforskap. Hva velger du da?
Dette problemet kan ikke løses av foreldre, miljøarbeidere, holdningsskapende arbeid, lærere, russen selv eller enkeltskoler.
De store aktørene som skoleeiere, rikspolitikere og departement må på banen og sette effektive begrensninger/rammer.
For problemet er nasjonalt og går stadig hardere ut over elevenes opplevelse av trivsel, tilhørighet og dermed læringsutbytte. Dette skjer i de årene ungdommen skal finne seg selv gjennom speiling i sine jevnaldrende. Denne prosessen blir verken sunn eller god når gruppedynamikken styrer så mye av sosialiseringen.
Hvis ikke myndighetene gjør kraftige tiltak vil utviklingen fortsatt overlates til tunge kommersielle aktører.
Jeg har ikke svaret på hva som bør gjøres. Imidlertid bør lovligheten i de kommersielle aktørenes markedsføring definitivt granskes og forbud mot russeprodukter (gruppeidentitetsmarkørene) på skolen bør vurderes.
Jeg klandrer ikke russen for utviklingen og unner alle en skikkelig russefest.
Men det enorme tidsmessige, læringsødeleggende – og sosialt problematiske omfanget russefenomenet har fått, tilsier at man heller bør redefinere den til en heidundrende festuke etter eksamen.
Det ville dempet villigheten til å investere så mye penger og prestisje over så lang tid og løst mange av problemene av seg selv.
FØLG DEBATTEN:
