Ballinciaga: – Ta vare på hverandre i russetiden

Tross for to år med pandemi og mye ensomhet er det flere russemiljø som sliter med ekskludering.

I torsdagens Debatten fortalte Jonas Rys Sakrisvold om hvordan han opplevde russetiden i fjor. Han var på en russebuss da han plutselig ble kasta av bussen.

– Vi var sammen og koste oss. Det var meg og bestevennene mine, egentlig de eneste gutta jeg kjente. Plutselig en dag fikk jeg ei melding på Messenger om at jeg ikke får lov å være med mer. Etter det mista jeg alle vennene mine, alle jeg kjente. Ingen å gå til, ingen å snakke med.

Han forteller at han tok den brå avvisningen tungt.

– Det var mye sinne. Jeg var lei meg. Jeg gråt og ville ikke gå ut. Det var vanskelig å være i timen eller der det var mange mennesker. Det var veldig tungt.

Synes det er trist

Ballinciaga presenterer seg selv som Norges største boyband. Forrige uke var fire av de elleve mest populære låtene på Norges offisielle singelliste signert bandet.

Det maskerte bandet har siden 2018 laget mengder av russelåter, men det er først i år det har tatt av med høye strømmetall.

De synes det er trist at mange russ kjenner på utenforskap i russetiden.

– Det er forferdelig at det skjer slike ting som det vi har hørt i kveld. Det skal ikke skje. Men vi oppfatter det slik at det også skjer mye bra. Vi tror majoriteten har mange gode minner fra russetiden, sa de da de gjestet Debatten torsdag.

Selv sier de at de hadde en fin russetid med gode minner. De kom også med en appell til russen.

– Kjære russ i år. Ha det sykt gøy sammen. Ta vare på hverandre og ha en fin og fet russetid.

– Peker seg ut hvem de ikke liker

Flere skoler har valgt å forby russens svartelister fordi de kan føre til mobbing. Men det sirkulerer fremdeles svartelister rundt om.

I Elverum la nylig en guttebuss, med rundt 2600 følgere på Instagram, ut en liste over folk de har satt på den såkalte svartelista.

Thomas Hansen er forsker ved FHI og Oslo Met. Han mener russen har et ekstra ansvar for inkludering i år, og at det er viktig at det nå tas tak.

Les også Fjerner svartelistene på grunn av mobbing

En kilde fra Elverum som NRK har snakka med, som ønsker å være anonym, kjenner til flere som er på svartelista til guttebussen.

Hen forteller at svartelister i utgangspunktet er ment for moro skyld, men at det de senere åra har sklidd over til å bli en ekskluderings-liste.

– Dette gjelder ikke for alle busser, men listene inneholder gjerne noen navn på spøk, og noen som faktisk ikke får være med. Det mikses gjerne litt for å skjule det. Men det peker seg veldig ut hvem som er skrevet på tull og hvem de faktisk ikke liker.

Kilden forteller at man også kan havne på svarteliste dersom man henger med folk som allerede er på en slik liste.

– Jeg synes det er kjempesynd. Man setter noen i søkelyset som man mener ikke får være med, og det er «outing» av personer. Det er sikkert helt forferdelig for enkelte som står på en slik liste, sier hen.

Les også Det har skjedd noe med russen i Oslo

Ment som spøk

Fredric Ndayitwayeko er russepresident i Elverum og medlem av guttebussen som la ut svartelista.

Han sier han har forståelse for at noen kan føle seg truffet, men at de som er på bussen ser på lista som tull.

– Det er ikke sånn at om du står på svartelista så hiver vi deg i Glomma liksom.

– Dere har jo ganske mange følgere på Instagram, hva tenker du om at dere offentlig legger ut denne svartelista?

– Jeg føler man egentlig burde kunne forholde seg til at det er en russe-konto, en russebuss og en russetid. Det er ikke alt som skal tas så høytidelig og seriøst. Vi skal jo oppføre oss og være ordentlige mennesker, men visse ting klarer man å tyde om er seriøst eller ikke.

– Kan alle som står på lista rulle med dere?

– Ja, jeg vil si det, det handler jo egentlig bare om å oppføre seg og være hyggelig mot gutta på bussen.

Ndayitwayeko forteller at han som russepresident synes det er viktig at alle i Elverum føler seg inkludert i russetiden. Han ser på det som sitt ansvar, men tror likevel det er vanskelig å inkludere alle.

– Man må jo egentlig bare prøve sitt beste og å ha med så mange man kan. Det er viktig å forsøke å få med flest mulig.

– Men hva er egentlig poenget med en svarteliste?

– Jeg vet ærlig ikke, men jeg tror man vil gi et lite stikk til de som har bemerket seg, så blir det en liten intern spøk ut fra det, svarer han.

Les også Minna gruet seg til russetiden – så tok russen grep

Stemmer over hvem som får bli med

I Trondheim har de ikke hatt svartelister på mange år. Likevel er ekskludering et problem blant enkelte grupper, også her.

– I Trondheim har man ikke buss, man har gjerne telt. Det skaper nok en del utestenging, da alle ikke nødvendigvis blir invitert, sier president for trondheimsrussen, Ingelei Østgård.

Hun forteller at noen russegrupper har hatt avstemning over hvem som får bli med i teltene og ikke. Dette mener hun er uakseptabelt.

– Sånn kan man ikke holde på. Når jeg hører om slikt så sier jeg ifra. Det er ikke det samme som en svarteliste, men det er jo like ille, sier hun.

Østgård sier de har inkluderingssjefer som skal lage felles arrangementer på skolene. For eksempel har de opprettet et arrangement på Byåsen videregående skole, der alle kan pynte russedressen sin sammen.

De har også innført skolegensere for hele 3. klasse for å unngå gruppegensere på skolen.

– Pandemien har slitt på psyken til mange. Det er viktig at man passer på at alle får bli med, hun.

Irja Sofie Nyheim er russepresident i Tromsø. Hun forteller at de prioriterer inkludering i år.

– Jeg føler et stort ansvar for å inkludere alle og for at ingen skal føle seg utenfor.

Nyheim tror felles arrangementer og temadager kan skape en følelse av samhold og bidra til inkludering. Så langt har de arrangert temadager som rosa-dag og blå-dag der de støtter kreftforeningen. I tillegg har de samlet russen til en egen pride-dag.

Under kan du se tiltak som er blitt gjort rundt om i landet for å skape en mer inkluderende russetid:

– Vi er i en sårbar periode nå

Thomas Hansen er forsker ved FHI og Oslo Met, og har 20 års erfaring med tema knyttet til livskvalitet og mental helse.

Han mener svartelister åpenbart medfører store psykiske belastninger, og økt risiko for psykiske problemer, ensomhet og selvmordstanker.

– Ikke bare sitter man der med sine egne problemer, men man blir også blottlagt foran andre. Det blir en slags dobbel straff.

To år med pandemi viser økte ensomhetsforekomster og psykiske plager, særlig blant unge.

Hansen mener derfor russen har et ekstra ansvar for inkludering i år.

– Vi er i en sårbar periode nå, der vi bør ta ekstra hensyn til hverandre. Unge er kanskje ekstra sårbare, de er i en livsfase hvor vennskap, tilhørighet og fellesskap er særlig viktig, sier han.