Frp-krisen fortsetter

Frp utfordres av «Andre». SV lekker til Rødt.

Landsmøte Frp 2019

MYE Å TENKE PÅ: Frp-leder Siv Jensen.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Hovedbildet

  • SVs nedgang fra forrige måned er signifikant. SV har stort sett ligget på 5-tallet, men ligger noe høyere i byråets bakgrunnstall.
  • Høyres mulige fremgang er den største positive endringen i barometerverdi, men er altså ikke statistisk gyldig.
  • Frp er igjen på 7-tallet på sin femte måling på rad under 10 prosents oppslutning.
  • Nivået på «Andre» partier er høyere i april og mai enn hva det var i januar og februar. Ulike lister med bompengemotstand utgjør en betydelig andel, men det er denne måneden ikke mulig for Norstat å regne dette om til en kvalitetssikret, beregnet oppslutning for bomlistene.
  • Av de 4,9 prosentene av velgerne som oppgir at de ville stemt på andre partiet oppgir om lag en tredjedel at de støtter lister mot bompenger.

Kommunebarometer mai 2019

Periode 30/4–6/5. 1000 intervjuer. Feilmarginer fra 1,4–3,5 pp.
R
4,3 %
+1,5
SV
5,2 %
−2,5
AP
28,9 %
+0,9
SP
10,6 %
−1,4
MDG
6,4 %
+0,9
KRF
3,3 %
−1,6
V
4,5 %
+1,1
H
24,3 %
+2,2
FRP
7,7 %
−0,7
Andre
4,9 %
−0,2
Kilde: Norstat

Arbeiderpartiet

  • Ap lå over 30 prosent de to første månedene, men til tross for en mulig svak fremgang i barometerverdien, ligger det fortsatt an til kun 28,9 prosent, dog noe høyere enn ved spørsmål om stortingsvalg hvor Ap får 26,5 prosent oppslutning.
  • At Ap ligger over stortings-nivået sitt ved spørsmål om kommunestyrevalg, har vært tendens hele våren.
  • Aps lojalitet, målt mot forrige kommunevalg, er svekket jevnt gjennom årets fem første målinger. I januar var den 73 prosent, nå er den 63 prosent.
  • Aps andel usikre velgere er stabilt på rundt 12 prosent. Det er større lekkasje til Høyre, Senterpartiet, MDG, Rødt og SV som forklarer en lavere oppslutning enn i januar.

SV

  • Det er SVs fallende lojalitet som forklarer deres fall. Kun 63 prosent av velgerne fra forrige kommunevalg ville stemt på partiet om det var valg i dag.
  • Med 6,6 prosent gjør SV det bedre på Norstats råtall, enn barometerverdien. SV vektes mot sitt kommunevalgresultat på 4,1 prosent i 2015. (Se mer om vekting nederst)
  • SV mister velgere til Ap, Rødt og MDG. Andelen usikre velgere er på 15 prosent.

Rødt

  • Rødt og Senterpartiet er de to partiene med høyest lojalitet, 78 prosent. Dette alene borger for vekst inn mot et nytt valg.
  • Rødt gjør sin beste kommunevalgsmåling hittil i år med 4,3 prosent. Nest beste er januar-oppslutningen på 3,7 prosent.
  • Rødt henter velgere fra samtlige partier, bortsett fra KrF og Sp.
  • Rødt henter 21.000 velgere fra Ap, og 4.400 fra SV.

Frp

  • Med 7,7 prosent oppslutning ligger Frp signifikant under 10 prosent oppslutning.
  • Andelen Frp-velgere som nå ville stemt på et parti som ikke er representert på Stortinget (gruppert som «Andre»), har nå steget til 7 prosent av 2015-velgerne. Dette tallet er høyere i april enn tidligere i år. Det bør være jevnt over tid for å kunne kalles en tendens.
  • Lekkasjen fra Frp til Ap er større denne måneden enn ved begynnelsen av året og noe større enn forrige måned.

Øvrige partier

  • Høyre styrker seg fra april, hvor partiet gjorde vårens hittil svakeste kommunemåling for Norstat, 24,3 er så vidt under snittet for perioden januar-mai.
  • Senterpartiet har de to siste månedene hatt en betydelig større vekst ved spørsmål om stortingsvalg enn kommunevalg. Det «vanlige» for partiet er å gjøre det bedre ved lokalvalg. Forskjellen mellom de to målingene er nå 4,4 prosentpoeng og var 4,9 prosentpoeng forrige måned.
  • MDG gjør sin beste kommunestyrevalgsmåling hos Norstat for NRK/Aftenposten så langt i år med 6,4 prosent oppslutning.
  • KrF ligger for første gang i år under fire prosent ved spørsmål om kommunestyrevalg.
  • Venstre ligger for første gang i år over fire prosent ved spørsmål om kommunestyrevalg.

Om vekting

  • Norstat bruker kommunestyrevalget 2015 som referansevalg, ikke stortingsvalget i 2017.
  • Det er ulike «skoler» i valgforskningen som støtter det ene og andre alternativet. Det har åpenbarte fordeler og ulemper med begge løsninger.
  • Like valg har likere partiflora og likere valgdeltakelse.
  • Ulike valg er i norsk sammenheng nærmere hverandre i tid. Det har noe å si for partier som er i stor, vedvarende, ensrettet endring; enten det er snakk om vekst eller nedgang.
  • Ulike regionale strømninger kan gjøre kommunevalget 2015 vanskelig å måle.

Ved spørsmål om stortingsvalg

  • Norstat spør velgerne om stemmegivning ved både stortingsvalg og kommunestyrevalg. Vi velger å gi mest oppmerksomhet om kommunetallene frem til kommunevalget i september, men vil samtidig offentliggjøre stortingstallene.
  • For mai er bildet dette (sammenlignet med spørsmål om stortingsvalg i april): Ap 26,5 +2,5 Frp 12,6 +0,7 Høyre 20,2 -2,1 KrF 3,5 -0,7 Rødt 5 +1,3 Senterpartiet 15 -1,9 SV 6,2 -0,8 Venstre 3,7 +0,8 MDG 3,9 -0,8 Andre 3,3 +0,9
  • Det er ingen signifikante endringer fra forrige måned
  • Venstre, KrF og MDG er under sperregrensen. Rødt over.
  • Ap, Sp og SV ville fått flertall med 90 mandat. Rødt ville dessuten hatt 10 mandat, MDG 2.
  • De fire partiene som utgjør dagens stortingsflertall ville fått 67 mandat.