NRK Meny
Kronikk

Fremtiden er NÅ

Det er liten vits å spørre om man er optimist eller pessimist når det gjelder teknologisk utvikling. Historien har vist at det er mye viktigere å være aktivist.

Robot-intervju med Eirin Sund

«Hvis datamaskiner er blitt intelligente, hvorfor bruker vi dem ikke til å løse våre politiske problemer? Det er fordi det som regel ikke er enighet om hva som er problemet og i enda mindre grad, hvilke «brikker» som skal inngå i løsningen». Her blir stortingspolitiker Eirin Sund (Ap) intervjuet av en robot i januar i år.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

Roboter er i skuddet for tida. Ikke uten grunn. I 1997 vant IBMs sjakkmaskin, Deep Blue, over regjerende stormester Kasparov i sjakk. Deep Blue vurderte 200.000 trekk i sekundet, Kasparov tre. Men i 1997 klarte datamaskiner fortsatt ikke å slå mennesker i det mer kompliserte brettspillet Go. Først våren 2016 klarte AlphaGo å vinne 4 av 5 partier mot regjerende Go mester LeeSedol.

Robotene er her

Den 18. mai i år sendte NTB det første referatet fra en eliteseriekamp som var skrevet av et dataprogram, en robot. Men det er særlig den førerløse bilen som har gjort at roboter med rette får en stor oppmerksomhet i det siste. I USA har blant annet Nevada og California allerede åpnet for at «autonomous vehicles» kan få nummerskilt. Det er helt klart at en moderne datamaskin er god til å kjøre hele døgnet uten å sovne bak rattet. Googles selvkjørende bil har vist at endelig er datamaskinene blitt så gode i billedbehandling at de kan kjøre i bytrafikk. For transportnæringen vil dette åpenbart få store konsekvenser. Men når? Og hvilke?

Det er helt klart at en moderne datamaskin er god til å kjøre hele døgnet uten å sovne bak rattet

Helt siden 1940 har vi blitt forespeilet flygende biler. NRK meldte at de kunne være på veiene og i lufta 2017, men som Facebook-investor Peter Thiel uttalte nylig «vi ble forespeilet flygende biler og vi fikk 140 tegn». Uttalelsen peker på at ikke alt som er nytt virkelig er nyttig.

Hva er problemet?

Selv om det er en programmeringsbragd å slå Le Sedol i Go så vet alle som kan noe om datamaskiner at dette fortsatt er et «lukket logisk univers», et gitt, avgrenset problem. Brettet er 19 ganger 19 ruter. Det er en veldig avansert form for bondesjakk, men reglene er klare. For hvis datamaskiner er blitt intelligente, hvorfor bruker vi dem ikke til å løse våre politiske problemer? Det er fordi det som regel ikke er enighet om hva som er problemet og i enda mindre grad, hvilke «brikker» som skal inngå i løsningen.

Menneskelige språk er åpne og i stadig endring, i motsetning til programmeringsspråk. Vi er både bevisst vage – og ubevisst uklare når vi snakker. Derfor kan Google translate fortsatt ikke brukes til seriøs oversettelse.

Mange ledige hender

Her i Kina hvor undertegnede er en måned som gjesteforeleser er dette «hamskiftet» fra jordbruksland til industriland fortsatt en viktig prosess. Kina «sliter» med å sysselsette all den frigjorte arbeidskraften. Tegnene på overbemanning og medfølgende lave lønninger er klare. Det mangler aldri en hjelpende hånd i en restaurant, hotellene er meget godt bemannet. Det er en overflod av taxier. Samtidig er Kina teknologisk helt på høyde med oss. Det går i apper og Uber. Hva skjer hvis det skjer en rask robotisering i Kina?

Hvis datamaskiner er blitt intelligente, hvorfor bruker vi dem ikke til å løse våre politiske problemer?

Spinning Jenny var spesialisert for veving mens en robot er en langt mer allment anvendbar maskin til all slags rutinearbeid. Det er dette som er det nye kontroversielle spørsmålet i robot-debatten: «Is this time different?» – en kapitteloverskrift i Martin Fords bestselger «The rise of the robots». Fords argument er at selv om økonomene har hatt rett til nå, så er det i ferd med å skje noe nytt nå. For mennesker kunne ikke fly i tusenvis av år – før brødrene Wright i 1903 «tok av» for første gang og fløy snaue 300 meter.

Langt igjen

Mekanisering har ikke ført til teknologisk massearbeidsløshet fram til nå. Men det er ikke i seg selv at argument for at det ikke vil skje nå: At robotene ikke vil «ta av» denne gangen, slik flyteknologien gjorde for drøye hundre år siden. De teknologiske mulighetene er åpenbart store, men innføring av teknologi er avhengig av mange andre prosesser.

Hvor mange ekspedisjonssjefer kunne noe om internettprotokoller, SQL eller denormalisering?

Hvorfor fikk ikke alle i Norge en fast e-postadresse av staten i 1990? Hvorfor kommer man 25 år etter med digipost? Hvorfor har vi ikke et helautomatisk girosystem, hvor vi bare med et klikk kan akseptere en faktura? Hvorfor må vi sitte å skrive KID’er i nettbanken? Det korte svaret er at det offentlige overhodet ikke hadde den kompetansen som skulle til. Hvor mange ekspedisjonssjefer kunne noe om internettprotokoller, SQL eller denormalisering?

– Må være aktivist

I tillegg til å forstå teknologiens potensial, disse nye teknologiene er typiske nettverksteknologier, så man må bli enige om hvordan man standardisert skal snakke sammen, dvs. fra maskin til maskin, men ikke minst – hvem som skal få vite hva. En av grunnene til at vi ennå ikke har en velfungerende elektronisk pasientjournal er på grunn av slike menneskelige samhandlingsproblemer.

Den førerløse bilen er klar til å kjøre, men regelverket er ikke på plass. Mangel på kompetanse og regelverk gjør at det som kunne vært innført neste år kommer mange år senere enn antatt – om det kommer i det hele tatt. Det er liten vits å spørre om man er optimist eller pessimist når det gjelder teknologisk utvikling. Historien har vist at det er mye viktigere å være aktivist. Forstå teknologien – være med på tilpasse den til våre reelle behov.

Følg debatten: Facebook og Twitter

For når robotene frigjør arbeidskraft så er det og blir det en kamp mellom ulike interesser om hvordan vi skal «ta ut» gevinsten. Kanskje hovedsakelig i kortere arbeidstid «this time»? Og det vi tar ut i materielt forbruk, i penger, hvordan skal det fordeles? Det er et politisk spørsmål, ikke et teknisk. Og politikk tar tid, både digitalisering og fordeling.

Roboter og kunstig intelligens vil med stor sannsynlighet overta jobben din i løpet av de nærmeste tiårene. Men hva så? Trenger vi egentlig å jobbe hvis maskinene gjør arbeidet bedre og raskere enn oss? (4:4)