Hopp til innhold
Replikk

Forvrenger realitetene for gravide

Spekter-direktør Anne-Kari Bratten snakker mot bedre vitende når hun hevder at gravide sykehusleger ikke har mistet rettigheter.

Sykesenger på gang på St. Olavs Hospital i Trondheim

'Når Spekter skriver i sin replikk at sykemeldingsprosenten har sunket de siste årene, velger de paradoksalt nok å illustrere dette med henvisning til et sykehus der gravide frem til nå har hatt vaktfritak i siste trimester', skriver Clara Sofie Bratholm.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Spekter valgte i desember å la følgende sak gå til arbeidsretten: En gravid kvinne ba om tilrettelegging og fritak fra vakt, men fikk beskjed fra arbeidsgiver om at både fritak og tilrettelegging var umulig. Resultatet ble sykemelding. Legeforeningen mente dette var uriktig, men Spekter ønsket å forsvare tilfellet rettslig.

Ifølge dokumentasjon fra sentrale tillitsvalgte ved samtlige norske sykehus har tariffavtalen frem til nå blitt praktisert på en god måte, med automatisk vaktfritak i siste trimester for gravide leger. Dette innebærer at den høygravide ikke trenger å komme med dokumentasjon fra behandlende lege overfor arbeidsgiver for å slippe harde nattevakter. Praksis har altså ikke vært slik Bratten hevder i sin replikk «Feil om gravide legers arbeidstid».

Vaktarbeid er belastende

Arbeidsretten sa i desember at det automatiske vaktfritaket ikke lenger gjelder, men at nattevakter skal ha en begrensning på opptil ni timer. Sannheten er at presset på en nattevakt vil være like belastende for en høygravid, selv om vakten er forkortet fra nitten til ni timer. Det er like tungt for henne å løpe til en hjertestans eller et hastekeisersnitt, uavhengig av om hun er en eller åtte timer inn i vakten.

Sannheten er at presset på en nattevakt vil være like belastende for en høygravid, selv om vakten er forkortet fra nitten til ni timer.

Clara Sofie Bratholm

Som vakthavende kan hun heller ikke erstattes av andre, fordi kollegaer vil være satt til andre oppgaver, eller ikke er til stede på sykehuset fordi det er etter vanlig arbeidstid. Situasjonen for høygravide leger ved norske sykehus er altså endret til det verre.

Tilrettelegging sees på som en byrde

All erfaring tilsier at tilrettelegging ofte er vanskeligere på sykehus enn på andre arbeidsplasser. Svært mange ledere ser på tilrettelegging som en byrde med tanke på budsjett og drift. Det er ikke overskudd av arbeidsressurser.

Legene, som ofte er i midlertidige stillinger, føler at de må strekke seg maksimalt for å tilfredsstille arbeidsplassens behov i frykt for ikke å få forlenget sine vikariater. Yngre legers forening får ukentlige henvendelser fra usikre gravide leger. Vår erfaring gir oss ingen tro på at sykehusene kommer til å håndtere tilretteleggingen på en god måte. Alternativet for mange vil være sykemelding.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter og Facebook

Gravide leger ønsker å jobbe

Når Spekter skriver i sin replikk at sykemeldingsprosenten har sunket de siste årene, velger de paradoksalt nok å illustrere dette med henvisning til et sykehus der gravide frem til nå har hatt vaktfritak i siste trimester. Gravide leger vil jobbe, men har dessverre blitt fratatt en praksis som fungerte godt, for både sykehusene og de gravide legene.

Vår erfaring gir oss ingen tro på at sykehusene kommer til å håndtere tilretteleggingen på en god måte.

Clara Sofie Bratholm

Spekter-direktør Anne-Kari Bratten hevder at jeg sprer frykt og usannheter i min kronikk. Som ung, nyutdannet lege synes jeg det er overraskende at en leder for en sentral organisasjon i arbeidslivet ikke synes å forstå virkeligheten for gravide leger på norske sykehus.