NRK Meny
Kronikk

Et grått statsbudsjett

Det grønne skatteskiftet gjenspeiles ikke i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Man som maler et grønt smile på en svart Norge

'Denne høsten har vi nok en gang sett den forestillingen som vi har sett så mange tidligere år: Uendelig mange store ord om klimahandling, som munner ut i et budsjett som kanskje kutter utslippene litt, skriver kronikkforfatterene. Illustrasjonen er tegnet av Marco Vaglieri.

Foto: NRK

Avtalen som Norge var med på å framforhandle og vedta i Paris, krever at samfunnet vårt legges drastisk om. Vi skal ikke lenger begrense temperaturstigningen til 2 grader, men til 1,5 grader. Avtalen slår fast at dagens ambisjonsnivå er altfor lavt og må økes. Samtidig skal Norge, i henhold til konvensjonen for biologisk mangfold, stanse tapet av plante- og dyrearter innen 2020.

Med regjeringens forslag til statsbudsjett ser det ut til at disse avtalene ikke er verdt mer enn papiret de er skrevet på.

– Klimaspørsmålet er den største eksistensielle trusselen jorda og menneskeheten står overfor, sa Vidar Helgesen tidligere i år.

Til tross for denne uttalelsen stilte altså Erna Solberg ultimatum på noen få øre i økte bensinavgifter. Denne høsten har vi nok en gang sett den forestillingen som vi har sett så mange tidligere år: Uendelig mange store ord om klimahandling, som munner ut i et budsjett som kanskje kutter utslippene litt.

Vidar Helgesen har rett, klimaproblemet er den største eksistensielle trusselen vi står overfor. Derfor er det så vanvittig at vi har en regjering som ikke evner å svare på den utfordringen.

Svikter på alle fronter

De internasjonale avtalene forplikter. Men det mangler heller ikke på løfter fra regjeringen, som har slått fast at klimaforliket skal forsterkes, og at det skal gjennomføres et grønt skatteskifte som gir betydelige utslippsreduksjoner. Videre har Stortinget tidligere vedtatt at de svært viktige midlene til regnskogbevaring skal videreføres på minst 3 mrd. kroner, og at en langt større del av skogen i Norge skal vernes.

Med dette statsbudsjettet er vi ikke i nærheten av å nå målene i klimaforliket, og det grønne skatteskiftet er utsatt på ubestemt tid.

Men i forslaget til statsbudsjett svikter regjeringen på alle fronter! Den følger ikke opp vedtaket om å styrke skogvernet i Norge, og den kutter i bevilgningene til vern av regnskog. Med dette statsbudsjettet er vi ikke i nærheten av å nå målene i klimaforliket, og det grønne skatteskiftet er utsatt på ubestemt tid.

Dersom vi faktisk skal få et grønt skatteskifte, må det koste å forurense. Den tøffe og vanskelige sannheten er nemlig at det ikke vil være mulig å subsidiere oss til et bedre miljø. Det vi ønsker mindre av, må faktisk bli dyrere. Prinsippet om at forurenser betaler, har i lang tid ligget til grunn for norsk klimapolitikk. Utfordringen er bare at vi ikke har villet at det skulle koste så mye å forurense.

CO₂-avgiftene må dobles

Dermed må CO₂-avgiftene økes over hele fjøla. Naturvernforbundet foreslår at de på 2017-budsjettet må dobles. På samme vis er det særlig viktig at avgiftene på diesel går opp, slik at vi kan sikre en trygg luft for alle, og lavere utslipp av helseskadelig luftforurensing. Det er også viktig at staten slutter å subsidiere bygging av skogsveier, som ødelegger natur og fører til hogst av verneverdig gammelskog.

Det vi ønsker mindre av, må faktisk bli dyrere.

Økte miljøavgifter vil gi staten økte inntekter, i hvert fall i mange år. Inntektene kan brukes til å påskynde grønn omstilling av kommuner, næringsliv og folk og til å få gjennomført høyst nødvendige naturverntiltak. En annen måte å bruke de økte avgiftsinntektene på, er å betale dem direkte tilbake til folket. Gjennomsnittsforbrukeren vil da ikke tape noe på de økte avgiftene, men det vil straks lønne seg betraktelig å opptre miljøvennlig.

Det som uansett er klart, er at vi trenger både gulrot og pisk for å komme i mål. Økte avgifter er en form for pisk, mens gulrøttene må komme i form av støtte til energieffektivisering, mer penger til buss og bane, sykkelveier, og mye annet.

Sett i lys av løftene om at klimaforliket skal forsterkes, er det derfor uforståelig at regjeringen vil kutte i bevilgningene til jernbanevedlikehold, sykkelveier og statlig kollektivsatsing i byene. I stedet vil de bygge nye motorveier i et høyt tempo, som gir mer trafikk, økte utslipp og ødelegger natur og matjord.

Kosmetiske endringer

For å kunne ta vare på artene våre er noe av det mest effektive vi kan gjøre å verne skog. I skogen lever halvparten av dyre- og planteartene som trues av utrydding. Å ta vare på den gamle skogen vår er også et viktig klimatiltak. Derfor var det så gledelig da Stortinget nylig vedtok et mål om at ti prosent av den verdifulle skogen vår skal vernes. Men for at målet skal kunne innfris, trengs det langt mer penger enn det som nå ligger på bordet.

Det som uansett er klart, er at vi trenger både gulrot og pisk for å komme i mål.

Og ikke nok med det: Regjeringen foreslår til og med et betydelig kutt i Miljødirektoratet, som vil føre til en kraftig svekking av naturvernarbeidet i Norge. Dette kan vanskelig forstås som noe annet enn en regelrett nedprioritering av norsk miljøforvaltning.

Det hviler nå et stort ansvar på Stortinget. Et grått budsjett blir ikke grønnere av kosmetiske endringer.

Dersom politikerne mener alvor i klimapolitikken, må budsjettet legges kraftig om. Miljøavgiftene må økes, og det må bevilges langt mer penger til naturkartlegging, naturbevarelse, skogvern og grønne transportløsninger.

Noen øre til på bensinen er altså langt fra nok.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter