I Debatten dagen etter valget viste Fredrik Solvang valgresultatet på skjermen. Bildet viste kun oppslutningen til stortingspartiene på landsbasis. Opposisjonen utenfor Stortinget ble ikke synliggjort, ikke engang som «Andre».
I programmet kom det frem betydelig bekymring over den lave valgdeltakelsen – i fylkestingsvalgene så lav som 57,5 prosent på landsbasis. I tillegg må man ta med at 50.000 av de stemmeberettigede enten stemte blankt eller fikk stemmesedlene forkastet. Solvangs oppsummering med kun stortingspartiene er en presentasjon av hva 50,6 prosent av de stemmeberettigede hadde valgt.
I Valgdirektoratets landsoversikt av fylkestingsvalgene (per 16/9) presenteres kun stortingspartiene, men her har man tatt med kolonnen «Andre», som utgjør 9,8 prosent. «Andre» er det fjerde største parti, men det er tydeligvis irrelevant hvem «Andre» er sammensatt av.
Etter min mening er både NRKs og Valgdirektoratets presentasjoner en manglende respekt for de som stilte til valg for partiene som ikke er representert på Stortinget og for deres velgere. Det føyer seg inn i et bilde av å usynliggjøre partier som ikke allerede er representert på Stortinget. Dette er et mønster som har eksistert i lang tid.
Meningsmålingene viser kun stortingspartiene og «Andre» selv om «Andre» er langt større enn de fleste stortingspartiene. Og til og med når deler av «Andre», som Industri- og næringspartiet (INP), er like store som mange av stortingspartiene, gjemmes de bort i kolonnen «Andre».
«Andre» får selvfølgelig ikke være med i partilederdebatter eller bli synlige i media, og velgerne får ingen innsikt i hvilke tanker «Andre» har om samfunnsutviklingen og hvorfor de stiller til valg.
Det skal imidlertid påpekes at frem til 1981 gjennomførte NRK partilederdebatter og partiutspørringer med alle partier som stilte til stortingsvalg, også med partier som fikk mindre enn en prosents oppslutning. Og ved Folketingsvalget i Danmark høsten 2022 avholdt Danmarks Radio partilederdebatt med alle 14 partier som stilte til valg, også partier med mindre enn 1 prosent oppslutning.
Det aller mest paradoksale kom i neste episode av «Debatten», torsdag 14.september. Da ville Fredrik Solvang vite hva Industri- og næringspartiet (INP) sto for, siden INP hadde fått en oppslutning på mer enn 3 prosent. Å informere velgerne om hva INP står for tre dager etter valget er å synliggjøre at NRK ikke har utført sitt samfunnsoppdrag med å opplyse velgerne om alternativene før valget. Det oppleves som komplett irrelevant å opplyse velgerne om INP når valget er over.
Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE), som Norge er tilsluttet, følger utviklingen av de demokratiske institusjonene og valg. De påpeker i sine retningslinjer at offentlig eide media har plikt til å opplyse velgerne om de ulike alternativene på en likeverdig måte.
OSSE er imidlertid svært bekymret over den norske valgordningen hvor velgerne har liten innflytelse på hvem som blir valgt. OSSE mener at enkeltpersoner må kunne stille til valg uavhengig av partier. I dag må en person være nominert av et parti for å være valgbar. Det er derfor kun en liten krets av partimedlemmer som avgjør hvilke personer som blir innvalgt.
Den lave valgdeltakelsen er ikke et nytt fenomen. Ved fylkestingsvalgene i 2011, 2015 og 2019 var valgdeltakelsen henholdsvis 58,4 prosent, 54,8 prosent og 59,5 prosent, omtrent som årets 57,5 prosent. Hvorfor er valgdeltakelsen så lav? Er det fordi nesten halvparten av de stemmeberettigede opplever valgene som irrelevante? Kan det skyldes at de ikke er opplyst om andre alternativer enn stortingspartiene, og at de opplever at de ikke har noen reell innflytelse over hvem som blir innvalgt?
I skolevalgene, som skal være en opplæring i demokrati, har Utdanningsdirektoratet i sin retningslinje anbefalt skolene å begrense deltakelse i debatter til ni partier, tilfeldigvis så mange partier som allerede er innvalgt på Stortinget.
Hvis demokratiopplæringen er å ekskludere halvparten av de som stiller til valg som irrelevante, må vi forvente at velgerne over tid vil oppleve det norske demokrati som irrelevant og uten mulighet for reell innflytelse. Gir skoledebattene rom for nye tanker eller er det kun en presentasjon av stortingspartienes broilerfabrikker?
Skal valgdeltakelsen bli høyere, må velgerne oppleve at deres stemme har betydning, og de må ha informasjon om alle alternativene.
Stortinget har ansvaret for at velgerne blir informert om alle alternativer slik at de kan ta informerte valg. I dag har vi et valgsystem som sikrer at de allerede innvalgte blir gjenvalgt, og vi har statsfinansierte medier som sikrer at utfordrerne blir gjort usynlige.
Mange har mistet tilliten til våre politikere etter gjentatte skandaler, men det vil være enda mer alvorlig om de mister tilliten til hele systemet – og da oppleve at Norge ikke lenger er et reelt demokrati.
