Hopp til innhold
Kronikk

Drømmen som dreper naturen

Vår hyttedrøm er naturens verste mareritt. Men det er det få som snakker høyt om.

Hytter i hyttefelt på Tempelseter i Eggedal, i Sigdal kommune i Viken.

Den norske hyttedrømmen males som et glansbilde, men hviler på et fundament av naturødeleggelse, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Halvard Alvik / NTB

Jeg går krokbøyd opp den bratte lia her i Flå. Følger en kombinasjon av gamle seterveier og dyretråkk på vei oppover til et av mine fristeder. En frisk lunge av skog brutt opp av et nettverk med myrer, bekker og små myrvann.

Her har jeg brukt mye tid de siste årene, og lært å sette pris på møter med beitende elg. Opplevd orrfuglens spill – og storfuglens buldrende oppflukt. En liten flik med urørt natur, en times marsj fra stueveggen.

Da jeg omsider kommer opp det bratteste partiet løfter jeg blikket og forventer å se innover den glisne furuskogen, men blir i stedet møtt av et bedrøvelig syn.

I løpet av de siste hundre årene har vi mistet 80 prosent av villmarken.

Et sår i landskapet åpenbarer seg. Skogen har blitt meid til side. Torva har blitt vrengt opp, og det istykkersprengte fjellet ligger fremme i dagen som et åpent kjøttsår. En gjørmete vei bukter seg videre oppover, forbi et nytt grustak.

Det er med tårer i øynene jeg ser utover ødeleggelsen. Det første tegnet til at det nye, prosjekterte hyttefeltet her oppe har begynt sitt naturhærverk.

Bjørn Henrik Stavdal Johansen

Kronikkforfatteren i Flå, i et område hvor det nå er skitrekk for hyttefeltet.

Foto: Bjørn Henrik Stavdal Johansen

Naturen er taperen

Denne opplevelsen var på mange måter en vekker for skaden hyttebyggingen gjør. Dessverre har den vist seg å ikke være unntaket, men regelen. Men det er få som snakker høyt om skaden hyttene utgjør. Dette i en tid hvor arter dør ut i et rasende tempo over hele verden som en følge av menneskelig ødeleggelse av natur.

Denne uka la Artsdatabanken fram sin nye oversikt over truede arter.

Av Norges rødlistede arter er nesten 90 prosent truet av vår arealbruk, mens bare nær 4 prosent for øyeblikket er truet direkte av klimaendringene. Massiv hytteutbygging pekes på som en av de viktigste årsakene.

Tallenes tale er klar. I løpet av de siste hundre årene har vi mistet 80 prosent av villmarken vår. Kun 11,5 prosent av norske landarealer regnes som villmarkspreget. Om man ser på Sør-Norge er tallet nede på bare 5 prosent.

Det er med tårer i øynene jeg ser utover ødeleggelsen.

De siste 30 årene har vi bygget ned villmark på et areal over fem ganger størrelsen til Oslo kommune.

Vår natur er redusert til hogstklasser, vindkraft, vannkraft og hyttefelt. Alt heiet frem under Kommune-Norges evige mantra om «utvikling og vekst», hvor naturen er taperen gang på gang.

Lett å være mot monstermaster

Når vi tenker på naturinngrep går som oftest tankene til monstermaster, vindmøller, gruvedumping og motorveiplaner. Vi leser om store protester mot naturinngrep. Motaksjonene applauderes til det fulle, og ildsjeler som utviser sitt engasjement for lokale naturverdier stiller mannsterke for å sette et standpunkt mot overmakten.

Det er lett å være motstander av ansiktsløse bedrifter som ønsker å utnytte våre lokale naturverdier.

Men når emnet snur seg til hytter, blir det ofte dørgende stille. Hytter står nordmannen nært. Om det ikke gjelder en selv, så gjelder det naboen, nære slektninger og venner.

Hyttefeltet her oppe har begynt sitt naturhærverk.

Hyttedrømmen trumfer alt

I Norge har vi 440 443 hytter og fritidsboliger, ifølge Statistisk sentralbyrå. Bare de siste ti år har vi bygd 37 437 fritidsboliger og hytter. Og hver eneste av disse har fortrengt hver sin bit med natur.

I tillegg kommer selvsagt bilvei helt frem til hyttedøra. Vi skal ha strøm, vann og avløp. Tilrettelagte stier og løyper. Alt for at hyttefolket skal kunne nyte hyttelivet uten å plages av natur. Og når utepeisen er tent, og snøen har skjult alle åpne sår etter sprengningsarbeidet, er hytteidyllen komplett.

Villreinen på Reinsjøfjell i Nesbyen

Villreinen på Reinsjøfjell i Nesbyen har mistet kalvingsområder pga. av nye hytter, ifølge kronikkforfatteren.

Foto: Bjørn Henrik Stavdal Johansen

Glemt er ekornfamiliens bolig i den tørre, hule trestammen som ble revet til side under planering av tomten. Glemt er myra hvor tranene har danset hvert eneste år i uminnelige tider, som nå ligger skjult under pukk og sprengstein.

Glemt er naturødeleggelser. Vi retter i stedet mobilkameraet mot appelsin i hytteveggen, familieidyll og kvikk-lunsj.

Det er få som snakker høyt om skaden hyttene utgjør.

Den norske hyttedrømmen males som et glansbilde med brede penselstrøk. Men drømmen hviler på et fundament av naturødeleggelse.

Det virker som politikere, utbyggere og hyttefolket tenker at det er helt greit at elgen må finne andre områder å leve. Eller at villreinens beiter splittes opp. Eller at tiurleiken for alltid skal tie.

Men jeg håper det handler om uvitenhet om at vår hyttedrøm er naturens verste mareritt.

Les også: