Torill Olsen er spaltist i Ytring på radio og nett.
Man skal ha vært bra mye frakoblet for å ha gått glipp av den sentraliseringsbølgen som nå rir landet. En bølge vi ikke har sett maken til siden 60-tallet, da staten i all sin gavmildhet delte ut fraflyttingstilskudd i hytt og gevær.
Nå flyttes arbeidsplasser, makt og penger inn mot større enheter og større sentra. Det tegnes et nytt kart av landet som utrolig nok møter lite eller ingen debatt og motstand. Og det ser ikke ut til at myndighetene behøver å lokke folk til å flytte, de fikser heller på hvor arbeidsplassene skal ligge, så følger massene etter.
Vi som bor i utkantenes utkant, øverst og ytterst på Norgeskartet, sitter lammet av skrekk. Ordløs og motløs – for vi smaker allerede konsekvensene. Tausheten når motrøstene uteblir er øredøvende.
Så hva er det vi ser, vi som bor i grisgrendte strøk her det er feile proporsjoner; få mennesker og stor natur. Det skulle vær omvendt, slik verden defineres nå for tiden.
Nedskjæringer i distriktene
Det vi ser er at offentlige arbeidsplasser forsvinner fra små kommuner og steder mens statsbyråkratiet i Oslo eser ut. Nå er det flere av dem enn det er folk i Finnmark. Alle vet at hvis man flytter arbeidsplasser flytter folk etter. Flyttes lederstillinger, flyttes makt.
Det vi ser er at rikspolitikerne har halvert penger til fylkeskommunene. Da blir det mindre å fordele til veier og nye gründere. Så blir folk sint på fylkeskommunen og vil ha dem bort, de ser ikke at det er et politisk spill for å få fylkeskommunene til å gå inn for sammenslåing. Nå har de lyktes med Trøndelagsfylkene, nå har de fått vann på mølla, nå går sentraliseringstoget enda fortere.
Det vi ser er at den såkalte «omstillingen» i NAV, Innovasjon Norge, Statens vegvesen og andre offentlige er et spill for galleriet. Det som egentlig skjer er en villet utvikling: Flytting av makt og arbeidsplasser til regionssentre eller hele veien til hovedstaden.
- FØLG DEBATTEN: og .
Mangler bevis
«Store enheter er mer lønnsomme, effektive og gir bedre kvalitet» sier politikere, BI-utdannede blåjakker og sentraliseringskåte retorikere og kommunikasjonsrådgivere. Det er i beste fall løgn.
Vis meg hvorfor det blir bedre og billigere om min gamle bestemor er på et stort sykehjem enn på et lite. Vis meg hvorfor den som IKKE har skoen på best vet hvor den trykker? Vis meg hvorfor det er best for ho Erna i Finnmark å bli styrt fra Tromsø eller Oslo enn om hun styres fra der hun bor?
Vis meg hvorfor og hvordan størrelsen er det eneste salige!
For oss som befinner oss lengst nord, lengst borte, er det ikke bare et urovekkende bilde eller en urettferdig utvikling. Det er mer alvorlig enn som så: Vi mister muligheten for å påvirke vår egen fremtid fordi definisjonsmakten flyttes bort. Historien har alltid vist at dette ikke er gode toner for utvikling i distriktene.
Så hvorfor er det ikke flere av oss «småfolket» på den ytterste nøgne ø som sier fra? Hvorfor er det så stille?
Kommunikasjonsstrategien lykkes
Det handler om god retorikk fra sentralt hold. Slik blir det når politikere bruker kommunikasjonsrådgivere eller selv er det. Det handler om et uoversiktlig byråkrati og det handler om en politisk strategi der man snur og vender så mange steiner på en gang at folk mister oversikten. Og selvsagt pakker det hele inn i påstander om at stort er bedre enn smått, sammenslåing er utvikling og fremtid, distriktspolitikk er gammeldags og dyrt.
Og så handler det om at vi er for mette og har det godt nok bare gressklipperen virker og vi kan dra på utenlandsferie et par ganger i året, pusse opp hytta og ellers slippe å føle at vi har et kollektivt ansvar utenfor vår egen lille sfære.
Men du, det er for sent å gå i protesttog når arbeidsplassene forsvinner, butikkene legges ned og skolene ikke får statlige penger for å pusse opp fordi det er for få elever. Det er for sent når vi blir enda mindre, enda færre folk.
Nå må vi våkne opp og ikke sitte som naut rundt omkring og tro at alt ordner seg og at bare det er stort nok, sammenslått nok og pengesterkt nok så er det godt nok for utkantfolket.
Vi har jo alltid visst at det ikke er størrelsen det kommer an på.
HØR Ytring på radio – hver søndag kl. 11.03 på P2 eller i nettradio når du vil.
