Vi som jobber med sikkerhet og personvern har lenge mast om at informasjonen vi ukritisk deler er verdifull. At om du ikke du betaler for en tjeneste, så er du produktet som selges. Men tilnærmet ingen har villet høre med det øret til nå. Først litt fakta om vår digitale hverdag, som du kanskje ikke visste:
Antallet internett-tilkoblede dingser øker voldsomt, og er forventet å nå 26 milliarder i 2020. Hva betyr det? Før var datamaskiner isolerte systemer som gjorde det vi ba om med informasjonen vi ga til dem. Nå er vi på vei inn i en verden der datamaskinene har øyne (kameraer + bildegjenkjenning), ører (mikrofoner), følelser (sensorer som føler kulde, fuktighet, akselerasjon), smakssans (kjemiske sensorer), pluss diverse avanserte evner som vi mennesker ikke har, som å kommunisere i sanntid med andre enheter på andre siden av jorden.
På mange måter gjennomgår datamaskiner den samme evolusjonen som de primitive organismene som utviklet seg til dyr med sanser gjorde for 550 millioner år siden. Og dingsene er altså over alt, og samler inn informasjon om alt vi gjør.
Du deler et leksikon – om dagen
Du produserer og gir bort 700 MB med informasjon hver dag i snitt. Det er omtrent den samme informasjonsmengden som et leksikon. Og de virksomhetene i verden som er mest verdsatt av investorer er de som har som hovedvirksomhet å samle inn data om deg. Hvorfor det? Det viser seg at det ligger enorm verdi i data, så mye verdi at det nesten har blitt en kunstform å starte selskaper uten en forretningsplan ut over å få flest mulig aktive brukere og dermed mest mulig data.
Uante muligheter for bruk av informasjonen
Det er umulig å forutse hvordan disse massive mengdene med informasjon kan brukes til å utlede ting om oss. Kun fantasien og eventuelle etiske vurderinger setter grenser for hva man kan finne ut. Med den siste tids utvikling i maskinlæring og kunstig intelligens kan man ikke bare selge deg målrettet reklame, men også lære alt om deg. Tenk på Facebook som din digitale bestevenn som du forteller alt, og som har bortimot ubegrenset hukommelse, tid og kapasitet til å tenke på hva all informasjonen sier om deg som person. Hva så? Vel, din faktiske bestevenn vil deg forhåpentligvis alt vel. Facebooks forretningsmodell er å selge annonser basert på informasjon om deg til tredjeparter for å kunne skape verdi for sine aksjonærer. Jo mer de får deg til å dele, jo mer verdi. Jo mer avhengig du er av tjenesten, jo mer verdi. Og hvem vet hva disse tredjepartene bruker informasjonen til? Selge deg ting, ja vel. Men den virkelige verdien i dataene dine ligger i å trene fremtiden.
Tre «likes» er nok
For all denne informasjonen du og dine dingser deler brukes til å trene fremtidens roboter. Disse robotene kan være rene software-roboter som kun eksisterer i cyberspace, en verden av bits og bytes, eller roboter som samhandler med oss i vår fysiske verden. Så hvorfor er det problematisk? For det første er det fortsatt mye informasjon per dags dato vi ikke deler. Et eksempel: Når du googler etter joggesko og til slutt kjøper dem, men allikevel blir utsatt for et bombardement av joggesko-annonser de neste ukene, så er det fordi Google ikke vet at du klikket «kjøp» i akkurat den nettbutikken. Med andre ord mangler ofte robotene avgjørende informasjon, og er tvunget til å gjøre kvalifiserte gjett basert på informasjonen de har.
For det andre så er det umulig å forstå hva informasjonen din faktisk kan benyttes til. Ifølge forskere kan så lite som tre Facebook-«likes» være nok til å forutse din IQ og ditt politiske ståsted. Og du deler ukritisk et leksikon om deg selv hver dag. Det er kraften i informasjon, og den brukes til å trene roboter.
På tide å våkne opp
Dette høres kanskje søkt ut. Men det er på tide å våkne opp. Som jeg innledet med har få har villet høre på advarslene, men kanskje er pendelen nå på vei til å snu. I mai kommer GDPR, et EU-direktiv som vil bli ny personvernlov i Norge. Loven gir deg nye rettigheter som eier av informasjon om deg selv. Men loven er lite verdt med mindre vi forstår hva informasjonen vi gir fra oss kan brukes til, slik at vi kan ta informerte beslutninger.
Og før påske ble det klart at Cambridge Analytica har misbrukt Facebook-data til 87 millioner personer til å målrette politisk reklame til fordel USAs president Donald Trump. Barack Obama gjorde noen av de samme tingene i sin kampanje i 2008. Men først denne gangen trender #DeleteFacebook. På Twitter, ironisk nok.
Du gjør jobben selv
Så neste gang noen forsøker å spå hvilke jobber som kommer til å bli overtatt av robotene først, kan det være greit å huske på følgende: Ikke bare er det umulig å forutse hva robotene kommer til å gjøre i fremtiden, men det er like viktig å forstå at vi allerede har en ny jobb. Og den jobben er nettopp å trene fremtidens roboter.
Hva er lønnen vår for å trene disse robotene, sier du? Kattevideoer, flaue statusoppdateringer fra onkelen din, målrettede annonser for joggesko, og Donald Trump.
Velkommen til fremtidens jobb, du har jobbet her i ti år allerede. Lik og del.
