Analyse

Det blinker rødt for regjeringsprosjektet til Erna Solberg

KrFs velgere setter seg i stor grad på gjerdet mens partiet vil inn hos de blå. For flertallsregjeringsprosjektet blinker det rødt.

ropstad_gran

KrF startet forhandlingene om en ny regjeringsplattform med Venstre, Frp og Høyre den 2. januar i år. NRK og Aftenpostens januar-måling viser at velgerne har svart med å sette seg på gjerdet.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix (POOL) / NTB scanpix

Mens KrF prøver å finne løsninger med blå side, er hver tredje velger i tvil om partivalget sitt. For Venstre er det en større andel som forlater partiet til fordel for andre partier. Felles for de to små partiene i forhandlinger, er at de starter året under sperregrensen.

Frp faller til sitt laveste nivå siden september 2015, i den ferske målingen Norstat har laget for NRK og Aftenposten. Ved kommunevalget kan de slite enda mer enn de gjør rikspolitisk.

Dette viser for alvor hvor sårbare både sentrumspartiene og fløypartiet er for å få store, tydelige gjennomslag i regjeringsforhandlingene.

Partibarometer januar 2019

Norstat for NRK. Periode 2/1–7/1. 708 intervjuer. Feilmarginer fra 0,9–3,3 pp.
R
3,3 %
+0,0
SV
7,4 %
+0,4
AP
27,3 %
−2,4
SP
12,1 %
+0,7
MDG
2,4 %
−0,4
KRF
3,7 %
+0,5
V
3,1 %
+0,3
H
27,0 %
+2,3
FRP
12,2 %
−0,9
Andre
1,6 %
−0,4
Kilde: Norstat

Hovedbildet:

  • Alle endringene er innenfor feilmarginene.
  • Aps mulige tilbakegang og Høyres mulige fremgang er de to største justeringene. Ingen av dem er altså statistisk sikre.
  • Venstre og KrF er under sperregrensen for henholdsvis 6. og 5. måling på rad.
  • Det er flertall for partiene Ap, Sp og SV for tredje måling på rad.
  • Ikke siden mars 2018 har de fire partiene som akkurat nå forhandler om regjeringsplattform hatt flertall.

Flertall

  • For tredje måling på rad, ville Ap klart et regjeringsskifte uten å måtte samarbeide med Rødt og/eller MDG.
  • Ap, Sp og SV ville samlet hatt 88 mandater på Stortinget, likt som i november og to færre enn i desember.
  • Solbergs firepartiallianse ville kun fått 78 mandat, riktignok to flere enn i desember.
  • Det er i hovedsak Høyres fremgang som står for denne veksten. KrF vinner ett mandat mot desember, men Frp går tilbake med to.

Venstre

  • Venstre sliter med lavest andel lojale velgere av samtlige stortingspartier. Som i alle målinger etter sommeren ville under halvparten av Venstres 2017-velgere stemt det samme nå.
  • Venstre mister mange velgere til både Ap (17.000) og Høyre (10.600), men også de andre partiene på Stortinget, unntatt Rødt.
  • I tillegg setter 9000 velgere seg på gjerdet. Dette tilsvarer 20 prosent av dem som stemte Venstre ved sist valg.

KrF

  • Hver tredje KrF-velger (31,5 prosent) fra 2017 har nå satt seg på gjerdet.
  • Det er den høyeste andelen målt for KrF så langt tilbake vi har tall, og nest høyeste målt for noe parti i samme periode (januar 2012).
  • Til forskjell fra Venstre, hvor velgerne i stor grad går til andre partier, er KrFerne mer usikre. Hva denne velgergruppen gjør når resultatet av forhandlingene med regjeringspartiene er klart, blir spennende. Vil de stemme KrF, sitte hjemme eller stemme på andre partier?
  • KrF mister også velgere til Senterpartiet og Høyre.

Øvrige partier:

  • Frp faller til sitt laveste nivå siden september 2015. 16 prosent setter seg på gjerdet, 7 prosent går til Høyre.
  • Høyres mulige fremgang løfter partiet til sitt høyeste barometernivå siden august, altså før abortutspill og til et nivå med valgresultatet fra 2017.
  • Arbeiderpartiets mulige nedgang til 27,3 prosent er et bedre resultat enn ved 10 av 11 målinger i 2018.
  • Senterpartiet er større enn Frp i de uvektede tallene fra Norstats ringerunde, men Frp har likevel 1 promille-enhet større oppslutning i barometer-resultat.
  • SV har høyest lojalitet av stortingspartiene med 86,4 prosent. Det er et høyt nivå for SV.
  • MDG mister flest av sine 2017-velgere til gjerdet (24 prosent), men om lag like mange til Ap og SV samlet (18 prosent).
  • Rødt har ikke vært over sperregrensen på Norstats barometer siden september.

Spennende kommunetall

Det du har lest til nå er Norstats partimåling av hvordan velgerne ville stemt dersom det var stortingsvalg nå. Som kjent er det kommunevalg i september.

Fra og med februar vil NRK publisere nyhetssaker om kommunebarometeret Norstat utarbeider for NRK og Aftenposten.

Januar-tallene vi da vil sammenligne med, viser følgende:

Ap 31,1. Frp 8,1. Høyre 26,9. KrF 4,4. Rødt 3,7. Sp 10,3. SV 5,3. Venstre 3,1. MDG 4,9. Andre 2,3.

  • Tallene viser et høyt nivå for Høyre og Sp og et lavt nivå for Frp og Ap sammenlignet med kommunestyrevalget i 2015.
  • Det viser også vekst for Rødt og MDG sammenlignet med kommunevalgsresultatet for snart fire år siden.
  • Arbeiderpartiet får her over 30 prosent oppslutning, men under sitt gode valgresultat fra 2015.
  • Et sterkt Høyre-resultat og sterkt Sp-resultat vil kunne utfordre Ap om flere ordførerkjeder i byer og distriktskommuner.
  • Frp sliter mer i lokalpolitikken enn i rikspolitikken, slik tilfellet også har vært tidligere.