Derfor blir «alt» dyrere

Gjødsel, mat, strøm, maling, gass og trevarer er bare noen få eksempler på varer som har steget mye i pris på ganske kort tid.

Hvorfor skjer alt dette samtidig?

Mange uheldige omstendigheter treffer samtidig, og har skapt en perfekt storm i verdensmarkedene.

• LES OGSÅ: Norge tjente 79 milliarder på olje- og gass i september

Forsyningskrise

Koronapandemien har ført til en alvorlig krise i de globale forsyningskjedene. Verden er helt avhengig av de omfattende nettverkene som inkluderer havner, containerskip og lastebiler for å få varer rundt omkring.

Nå er det store forsinkelser og opphopninger her, fordi etterspørselen etter varer har kommet raskt og kraftig tilbake.

I tillegg har den internasjonale flybransjen ligget nede med brukket rygg, som har påvirket den delen av varetransporten som vanligvis fraktes med vanlige passasjerfly.

Krisen forverrer seg nå inn mot jul, som fører til mangel på varer, forsinkelser og høyere priser på varer.

En av de mest omtalte varene som nå mangler, er databrikker. Det trenger man i alt fra biler, til kjøleskap, kameraer og mobiler. I alle disse kategoriene opplever man kraftige forsinkelser.

Ta Playstation 5 som et eksempel: har du lovet et av barna det til jul kan du sannsynligvis glemme det. Ingen databrikke, ingen Playstation.

Tidligste levering er sannsynligvis ut i 2022 en gang.

• LES MER: Største prishopp siden 2016

Natur og klima

Prisene på trelast har steget kraftig over hele verden, også her hjemme.

Økt etterspørsel, men også et lavere uttak av tømmer på grunn av barkebiller i Canada tidligere i år, har ført til at USA har måttet importere tømmer fra Europa- som har drevet opp prisene her også.

Mange har erfart at byggekostnadene på hytter og boliger har skutt i taket som følge av prisøkningen.

Ugunstige værforhold driver opp prisene på en del innsatsvarer i matindustrien, som for eksempel kaffebønner og sukker.

I Brasil, som er verdens største kaffeprodusent, har man hatt både tørke og frost. Værforholdene har vært så dårligere at det er knyttet stor usikkerhet til hvordan innhøstingen i 2022 kommer til å bli.

I tillegg rammes kaffeproduksjonen over hele verden av forsyningskjedeproblemene nevnt over, samtidig som at etterspørselen etter kaffe er ventet å stige til sitt høyeste nivå siden 2017.

Mangel på folk til å jobbe i den internasjonale landbruksindustrien, blant annet på grunn av stengte grenser, har også drevet opp prisene.

De globale matprisene var over 30 prosent høyere i september 2021 enn samme måned året før, der prisene på kornpriser og vegetabilske oljer har steget mest, ifølge FNs matvareindeks. En økende etterspørsel etter biodiesel, gjør også at vegetabilske oljer blir dyrere.

Det henger igjen sammen med neste punkt på listen, nemlig energiprisene.

Høye energipriser

Oljeprisene startet å stige allerede i april 2020. Det har påvirket prisene på alle varer, også mat, fordi det blir dyrere å både transportere og produsere varer.

Europa står overfor en energikrise inn i vinteren. Vi har faktisk aldri sett høyere energipriser.

• LES OGSÅ: Strømmen kan bli dyr i vinter

Prisene på gass er skyhøye, blant annet fordi det er lite gass på lager etter den kalde vinteren i fjor. Gass er nå flere ganger mer verdt enn olje.

Heller ikke kull er det nok av.

Europa har de seneste årene blitt stadig mer avhengig av sol- og vindenergi, ettersom klima- og miljøtiltak for å bremse og stanse kjerne- eller kullkraft har blitt rullet ut.

Da har man lite ekstra energi å spille med i perioder med for eksempel lite vind – og da stiger også strømprisene til himmels.

Ifølge den nyeste rapporten fra det internasjonale energibyrået IEA, kommer høyere energipriser til å bidra til prisvekst, lavere aktivitet i industrien og kan også hemme den økonomiske gjeninnhentingen.

Og med stigende gasspriser, har man også fått en krise i gjødselindustrien.

Både den norske gjødselgiganten Yara og amerikanske CF Industries har kuttet i produksjonen av kunstgjødsel på grunn av de høye gassprisene.

Mangel på kunstgjødsel kan ramme jordbruket, som igjen kan føre til mangel på enkelte matvarer og stigende priser.

Man ser allerede eksempler her hjemme, der Felleskjøpet Agri ikke vil selge mineralgjødsel inntil videre på grunn av sterk prisvekst og et uforutsigbart internasjonalt marked.

• LES OGSÅ: Felleskjøpet stanser salg av kunstgjødsel: – Dramatisk situasjon, sier Norges Bondelag

Råvaremangel

I tillegg til råvarer i matindustrien og energi nevnt over, er det også global mangel på en rekke andre råvarer man trenger for å produsere varer.

Energitung industri, som aluminiumsindustrien, sliter som følge av de høye energiprisene. Aluminiumsindustrien er verdens femte største bruker av energi, og med økte energipriser stiger også produksjonskostnadene.

Også prisene på alt fra sink, stål, tinn og sement er høye.

La oss ta et malingsspann som et eksempel. Hovedkomponenten i et malingsspann av metall er tinn, og prisen på tinnplater er opp svimlende 70 prosent siden slutten av 2020. Deler av eller hele den prisøkningen vil omsider nå deg, for eksempel hvis du skal male huset til sommeren.

Hva med lommeboken din?

Så til det store spørsmålet, hvordan kommer folk til å merke det på lommeboken sin her hjemme?

Hverken økonomene i bankene, SSB, Norges Bank eller Finansdepartementet tror på en voldsom høy prisvekst her hjemme.

Likevel, fordi det er høy prisvekst i nesten alt av råvarer, vil det kunne bidra til at mange varer man kjøper i butikken vil stige endel i pris.

En faktor som også spiller inn er kronekursutviklingen.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea peker på at fordi kronekursen har styrket seg, så blir det vi importerer til landet litt mindre dyrt enn for et år siden.

Dermed blir prisveksten ganske lav, selv om prisene på råvarer stiger mye.

Likevel ligger det mye usikkerhet i denne antagelsen, blant annet fordi man ikke vet hvor lenge dette vil vare.

Med etterdønningene av koronapandemien kombinert med høy etterspørsel over hele verden, kan dette godt vare lenger enn man hadde trodd.