Energikrisen i Europa tar olje- og gassprisen til historiske høyder. Og milliardene renner inn fra utlandet som kjøper fossil energi fra norsk sokkel.
I september steg eksportverdien av olje og gass til historisk høye 79 milliarder, ifølge SSB.
– Det er nok en ny rekord. Det er et paradoks, fordi produksjonen av olje og gass var høyere før med 2004 som toppåret, sier porteføljeforvalter Gunnar Torgersen i Holbergfondene.
– Fra å være en oljenasjon til en gassnasjon
I august var verdien 70 milliarder, og forrige topp i eksportverdien var til sammenligning i mars 2012, da den utgjorde omtrent 60 milliarder kroner.
Samlet var verdien av eksporten til utlandet på 129,5 milliarder, og handelsoverskuddet har aldri vært høyere, ifølge SSB.
For å illustrere hvor stor verdien av olje- og gass er i eksportinntektene, trekker Torgersen inn sjømat.
– Hvis du tar eksporten av sjømat, så utgjør den 100 milliarder i året. Her har du inntekter fra olje- og gass på én måned som tilsvarer opp mot det vi eksporterer av sjømat på ett år, sier han.
Mens oljeprisen har passert 80 dollar fatet for første gang på tre år, er det først og fremst ekstreme gasspriser som gir rekorden.
– Vi har gått fra å være en oljenasjon til en gassnasjon. Hovedgrunnen til tallene vi ser i høst er gassprisen, for den har virkelig skutt i været. Det er priser vi aldri har sett før, og det er helt hinsides, sier Torgersen.
Naturgass er så etterspurt at den passerte 200 dollar fatet i september, omregnet til sammenlignbare volumer.
- Les også:
Hyller skattelettelser til oljebransjen
Prisgaloppen i høst får Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen til å hylle oljeskattepakken.
– Sosialistene har tatt fullstendig feil, sier Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen om prisgaloppen i høst.
SV sto utenfor forliket i Stortinget, og advarte om at Norge kunne tape penger på å hjelpe oljenæringen.
Skattepakken kom under koronakrisen i fjor, etter oljeprisen hadde falt ned mot 20 dollar. Skattepakken ga oljebransjen store skattelettelser på kort sikt for å frigjøre penger til å investere.
– Verden etterspør energi, og Norge er en pålitelig leverandør. Tallene er bra for landet, og bør være en tankevekker for venstresiden, sier han.
SV: – Betydelig økt risiko
Men SVs finanspolitiker Kari Elisabeth Kaski har ikke skiftet mening, og tror fortsatt Norge kan slite med å få igjen skattelettelsene i økte inntekter de neste årene.
– Vi ser at oljeskattepakken bidrar til en enorm oppgang i kommende investeringer på norsk sokkel, og en betydelig økt risiko for at det investeres i norske olje- og gassfelt som ikke vil være lønnsomme for fellesskapet i Norge, sier hun.
Hun mener at tiden det tar fra investeringene er i gang til livsløpet til oljefeltet når høydepunktet, er så lang at risikoen er høy for at Norge får langt mindre for oljen da.
– Det går langt raskere å ferdigstille et anlegg for fornybar energi, enn en olje- og gassplattform. Derfor er det kortsiktig også veldig klokt nå å øke investeringstempoet i fornybar energi, sier Kaski.
Peker på kjernekraft
Solvik-Olsen er også enig i at Norge må investere i fornybar energi, men er bekymret for et raskt skifte hvor Europa lener seg på ustabile energikilder som vind.
I høst har flere land i Nord-Europa havnet i en energikrise fordi svak vind ga lite strøm fra turbinene.
– Utfordringen er rett og slett at alternativene er lite effektive og svært kostbare. Den eneste krafttilgangen vi har i dag, som kunne vært effektiv, er kjernekraft. Men det har jo SV også sagt nei til, sier han.