På fredag starter prøvedriften av kraftkabelen North Sea Link (NSL), som binder de nordiske og britiske kraftmarkedene sammen.
Både NSL og Nordlink, kabelen som nylig ble tatt i bruk mellom Norge og Tyskland, har vært gjenstand for heftig debatt her hjemme.
Debatten om utenlandskablene går langs flere stolper, blant annet hvordan kablene påvirker:
- Strømprisen for oss forbrukere
- Strømprisene for industrien
- Overgangen til grønnere energi i Europa
- Norsk forsyningssikkerhet
Norsk strøm blir dyrere
Kablene gjør at de norske strømprisene blir likere strømprisene i Europa. Det er fordi Norge blir en del av et enda større marked for kraft.
Det betyr at prisen vi betaler for strøm her hjemme i snitt kommer til å være høyere enn uten kabler, fordi prisen på strøm i Europa i snitt er høyere enn her hjemme. I tørre år, når prisen her hjemme normalt vil være høyere på grunn av lite vann i vannmagasinene, vil kablene trekke norske priser ned.
Nå er derimot ikke ting særlig normalt. Europa står overfor en energikrise inn i vinteren. Prisene på gass er skyhøye, blant annet fordi det er lite gass på lager etter den kalde vinteren ifjor. Heller ikke kull er det nok av.
Europa har de seneste årene blitt stadig mer avhengig av sol- og vindenergi, ettersom klima- og miljøtiltak for å bremse og stanse kjerne- eller kullkraft har blitt rullet ut.
Da har man lite ekstra energi å spille med i perioder med for eksempel lite vind – og da stiger også strømprisene til himmels.
Les også: Derfor er det ko-ko strømpriser akkurat nå
Industrien bekymret for konkurransekraften
Kraftkrevende industri er bekymret for at en viktig konkurransefordel, nemlig tilgangen på ren og billig energi, vil forsvinne med utenlandskablene.
Industrien peker blant annet på at man gjennom å sende mye kraft ut av landet, så gir man opp en naturgitt fordel – som er mye av årsaken til at man kan drive den typen industri i Norge.
Motargumentet er at store industribedrifter har langsiktige kraftkontrakter som er handlet på Norpool-børsen eller de har inngått avtaler direkte med Statkraft eller det lokale kraftselskapet.
Det betyr at de har bundet sine avtaler for lenge siden, og dermed ikke er eksponert mot svingninger i strømprisene slik vanlige forbrukere er.
Likevel ligger det jo en underliggende diskusjon der; skal norsk kraft eksporteres som råvare, eller skal verdiskapningen skje etter at man har brukt strømmen til å produsere en vare som deretter eksporteres.
Den ene siden vil bruke rimelig kraft til industribygging. Den andre siden mener at dersom industrien ikke kan betale markedspris på kraften, har den ikke livets rett.
Norge som Europas grønne batteri
Når land som Tyskland nå stenger ned konvensjonell energi som kjernekraft og kullkraft, og faser ut gass, så har man behov for den norske vannkraftens fleksibilitet til å jevne ut produksjonen fra vind og sol.
Sagt enkelt: man kan ikke få det til å blåse, selv om man har behov for mer strøm.
På den måten kan Norge være det grønne batteriet som gjør at de andre produksjonstypene kan fungere.
Vi har lenge hatt den symbiosen med Danmark, som hele tiden regulerer sitt kraftmarked som består av mye vind, med vår vannkraft.
Det kan hende at man etter hvert kan lagre energien fra sol og vind, men enn så lenge kan man ikke det. Da trenger man å kunne kjøre kraftproduksjonen opp og ned.
På den måten kan man si at Norge bistår i det grønne skiftet.
Kablene tar vekk toppene
Helt siden 60-tallet har det norske strømmarkedet fungert sammen med andre, nordiske markeder – gjennom mellomlandsforbindelser.
Det gjør at det er lettere å balansere markedet. Når markedet blir større, mener man at man i sum får litt mindre høye og litt mindre lave priser. Man tar vekk toppene og bunnene, og får et smalere prisbånd.
Også Norge kan komme til å nyte godt mer fleksibilitet. Når det er tørrår og det er lite vann i vannmagasinene, litt sånn som situasjonen er nå denne høsten, kan vi hente strøm fra Europa.
Vinteren 2019, da Norge hadde en kald vinter og lite vann i magasinene, gjorde importen fra kablene at strømprisene her hjemme ikke ble enda høyere.
Egentlig skulle vi nå i teorien importert, men fordi kraftprisene i Europa er så ekstremt høye, så eksporterer vi.
I denne sammenhengen er det naturlig å peke på at Storbritannia, som vi kobler oss sammen med denne uken, kanskje er vest-Europas dyreste kraftmarked - så den kabelen ligger an til å bli en ren eksportkabel.
Dersom prisene her hjemme fortsetter å øke, kan man om en stund se for seg at prisene her blir så høye at vi går over til import, og da vil det dempe prisene. Blir energisituasjonen anstrengt, vil prisene her hjemme bli lavere med kabler – enn uten de nye kablene.
Tanken er at blir det en virkelig anstrengt situasjon, blir det virkelig dyrt uten de nye kablene.
Vant til billig strøm
I Norge er vi vant til at strømmen er billig.
I snitt er halvparten av strømregningen din strøm, den andre halvparten er strømnettet.
Offentlig eide Statnett, som har ansvar for hele det norske strømnettet, tjener penger på utenlandskablene - blant annet gjennom såkalte flaskehalsinntekter. Disse inntektene kan man se for seg vil gå til å vedlikeholde og oppgradere nettet her hjemme- en kostnad som vanligvis ville gått til sluttbrukeren.
Det er en av grunnene til at Statnett mener at kablene på sikt vil komme forbrukerens lommebok til gode.
Samfunnsøkonomisk kan man også argumentere for at det er bra å få bedre betalt for den fleksibiliteten som vannkraft står for.
Kablene gir mer inntekter til kraftprodusentene. Det betyr mer inntekter til både statseide Statkraft og andre kommunalt eide kraftprodusenter.
Et fordelingsspørsmål
Dermed koker mye av dette ned til et fordelingsspørsmål.
Hvem får nytte av at Norge blir del av et større energimarked?
Oppsummert blir prisen på strøm i snitt dyrere, prisen på nettleie vil ikke bli høyere, forsyningssikkerheten blir bedre og inntektene til kraftprodusentene og Statnett større.
Det viktigste med fordelingspolitikk er at den fremstår rettferdig. Det er veldig få av oss som har et forhold til nettleien, men de fleste av oss har et forhold til strømprisen.
Sitter man igjen med et inntrykk av at kraftprodusentene håver inn, på bekostning av forbrukerne – vil mange forbrukere føle seg dårlig behandlet.
Det er uansett bare å forberede seg allerede nå; det kan bli dyr strøm denne vinteren.
