Blåmandag

Jonas Gahr Støre fikk rett. Ingen krise i partiet her.

Som man kunne se.

Sjokkmålinger, personstrid og strømopprør var som blåst bort.

Arbeiderpartiets landsmøte ble slett ikke det oppvaskmøtet som man skulle tro, tingenes tilstand tatt i betraktning.

Flere konfliktsaker endte opp som kompromisser, kamuflert i ulne formuleringer som begge sider tolket som en seier.

I realiteten får partiledelsen stort handlingsrom.

Det var langt mellom selvransakelsene, som så mange hadde etterlyst.

Fra talerstolen ble det hyppig gjentatt at dette landet knapt hadde vært noe uten Arbeiderpartiet.

Det var som å høre trøndere skryte av sin plass i norgeshistorien.

At det slett ikke er noen selvfølge at sosialdemokratiet har og skal ha den posisjonen i fortsettelsen, var det få spor av refleksjon om i debatten.

Dancing Quee ... King

Partiet fikk sin etterlengtede kronprins og kronprinsesse i Jan Christian Vestre og Tonje Brenna.

Jonas Gahr Støre (62) ble kronet med rekordapplaus og ble kongen av dansegulvet.

Men ved statsministerens energiske «dans på bordet» gikk grensene for sikkerhetsvaktene.

Delegatene kunne reise hjem, nyforelsket i sin egen partileder.

Samme helg som Charles III (74) fikk kongekronen på hodet.

Det er aldri for sent.

Selv om det ikke nødvendigvis varer inn i evigheten.

Dagen derpå

Kanskje var det ikke annet å vente av en forsamling som i stor grad består av ordførere og ordførerkandidater.

Hverdagen kan bli brå. For ikke å si blå.

For dominoeffekten av at Aps oppslutning har bitt seg fast på et historisk lavt nivå, begynner for alvor å gå opp for lokalpolitikerne.

Jevnlig kan man lese titler som «Sjokkmåling fra rødgrønt til helblått» og «Sjokkmåling: Politisk jordskjelv».

Makta kan glippe i de største byene.

Sist valg var Høyre og Ap like store i Bergen. De siste målingene er egnet til å fylle høyrefolk med hornmusikk i brystet og buekorps i hjertet.

Nå er Høyre mer enn dobbelt så store som Ap i Bergen.

Men at det samme har skjedd i Trondheim, er et større sjokk. Nå er det til og med spennende på ordentlig i byen som ingen trodde kunne bli blå igjen.

De fem siste valgene har den eneste spenningen handlet om hvor mange partier Ap har trengt for å få flertall.

Blått hav så langt du ser

I Kristiansand kunne Høyre knapt drømme om bedre tall, skriver Fædrelandsvennens politiske redaktør Vidar Udjus.

Det blir ikke bedre at av Kristiansand er «blitt trampet på» av partileder og statsminister Jonas Gahr Støre i den mye omtalte saken om oppsplitting av Søgne.

I Ålesund er det ifølge Sunnmørsposten «blått hav så langt du ser». I avisas ferske partibarometer har Høyre og Frp rent flertall, med svært god margin.

De borgerlige kan mest sannsynlig «jogge inn til valgseier», skriver politisk redaktør Jan Erik Røsvik.

Ap mot Ap

En annen by hvor Høyres ordførerkandidat har fått høre at hun like gjerne kan spille golf som å drive valgkamp, er Stavanger.

Valget er avgjort, står det å lese i avisa. Selv om Aps ordfører Kari Nessa Nordtun er i særstilling mest populær.

Sist var det ordførerne som hjalp Ap å vinne regjeringsmakta.

Nå er det payback-time hvor regjeringa skal hjelpe ordførerne å vinne, sa partisekretær Kjersti Stenseng.

Men det er en hjelp mange kan betakke seg. Det blir mumlet om at de slett ikke vil ha besøk av partilederen.

Tvert imot er strategien å distansere seg mest mulig fra en regjering som har fått stempelet som historisk upopulær.

Kari Nessa Nordtun har to hovedmotstandere ved høstens valg:

Sissel Knutsen Hegdal (H) og Jonas Gahr Støre (Ap), skrev Aftenbladets kommentator Leif Tore Lindø.

Et todelt Norge

I tillegg ser vi nå konturene av ganske store regionale forskjeller blant velgerne.

Arbeiderpartiet holder bedre stand i nord og i tradisjonelle kjerneområder utenfor de store byene.

Men særlig på Vestlandet og langs kysten er det en markant blå bølge.

Det hjelper neppe at regjeringa har fått stempelet som uforutsigbar og lite lyttende til næringslivet.

Arbeiderpartiet taper også terreng for Høyre i de store byene og kommunene i Sør-Norge.

Også randsonen rundt Oslo ser ut til å bli mer blått. Eksempelvis kan Ap i Lillestrøm miste makta etter 100 års styre.

På NRKs siste måling har Høyre doblet seg i den tradisjonelt røde bastionen.

Velgere som trekkfugler

Ikke kan de heller regne med særlig drahjelp fra Senterpartiet.

Sp har mistet 70 prosent av velgerne siden 2021, ifølge Norsk medborgerpanel fra Universitetet i Bergen.

De holder best stand i tradisjonelle kjerneområder som Trøndelag og i spredtbygde strøk.

I de store byene ser det ut til at de har mistet grepet fullstendig.

Alt tyder på at de nye velgerne som mellomlandet i partiet da Vedum hadde grepet på protestvelgerne, har forlatt dem.

Det peker mot at Sp igjen kommer til å gå mer i retning av å være et tradisjonelt interesseparti for bønder og bygder.

I de mindre kommunene er Sp og Ap svært ofte hovedkonkurrenter om ordførermakt.

I byene kan ikke Ap regne med at Sp er til like mye hjelp for å stable på beina et flertall.

Politisk kondis

Bildet er likevel ikke helsvart.

I lokalvalg er det ikke noe som heter regjeringsslitasje. Snarere tvert imot. Ordførere får gjerne et slags styringstillegg og blir ofte gjenvalgt.

De er ikke sjelden den eneste politikeren folk kjenner. Nå drar Ap og Sp fordel av å ha de aller fleste ordførerne i dette landet.

Jo mindre kommunen er, jo større slår denne effekten inn. Store kommuner er naturlig nok mer utsatt for nasjonale trender.

Ap-ordfører Gunnar Wilhelmsen kan med en selvtillit som ikke er ham fremmed si «look to Tromsø».

Der øker Ap forspranget til Høyre på den ferske målinga hos Nordlys.

Men en svale gjør som kjent ingen sommer.

Arbeiderpartiet har litt av et motbakkeløp foran seg om ikke høstens kommunevalg skal bli en blåmandag i ordets rette forstand.

Det er de blideste som vinner valget, ble det sagt fra talerstolen. Det har man ikke kunnet sagt om Arbeiderpartiet på en stund.

Så å ta med seg god stemning fra et landsmøte er aldri feil.

Håpet er også at Høyre har vært i for tidlig form.

Og Støre har om ikke annet vist at kondisen hans er det ikke noe i veien med.