Lene Wikander er spaltist i Ytring, på radio og nett.
Glem luksusjulegaver, Tesla og monsterhytte på fjellet; vi har en vaskeekte ensom til bords på julekvelden, vi!
Så populære er medias ensomhetssaker i førjulstiden blitt at i år søker norske kjernefamilier etter ensomme på finn.no. Skal du virkelig være chic i førjulstida er det altså engasjement for ensomme som gjelder. Ensomme er den nye «it»-veska.
Ensom, syk og gammel er ypperste kvalitet
Det er likevel en viss rangering i statusen til ensomme. Ung og ensom er innafor. Ung, ensom og syk er imidlertid enda bedre, men ensom, syk og gammel er ypperste kvalitet. Vel å merke hvis du ikke lar deg hefte ved fakta som at kun én av ti norske 70-åringer oppgir at de ofte føler seg ensomme slik forskning fra NOVA viste i fjor.
At ensomhet blant både gamle og andre likevel truer med å rive ned ribba fra tronen blant juledelikatesser, skyldes blant annet før omtalte medier og våre folkevalgte.
Norges ukjente folkehelseproblem
I fjor beskrev helseminister Bent Høie ensomhet som Norges ukjente folkehelseproblem. Også Regjeringen Stoltenberg ville i sin tid gjennomføre tiltak mot ensomhet blant nordmenn og bevilget ti millioner til forebygging av ensomhet hos eldre.
SV-leder Audun Lysbakken har til og med ment at alle landets kommuner burde ha en «ensomhetsplan» og tidligere helseminister Jonas Gahr Støre snakket om en «epidemi av ensomhet».
Når vi vet at andelen nordmenn som ifølge SSB sier de mangler en fortrolig venn, har sunket fra 27 til 5 prosent siden 80-tallet, så fremstår jo dette enorme fokuset på ensomhet noe underlig.
Samtidig ser det ut til at den prosentandelen som opplever at de er ensomme, har forblitt temmelig stabil. Det finnes rett og slett ikke belegg for å påstå at flere nordmenn føler seg ensomme i dag enn før. Snarere tvert imot.
Selvvalgt ensomhet i jula
Likevel er medias historier om ensomme i førjulstiden mer populære enn både juleevangeliet og Idol til sammen. Helt uavhengig av det faktum at bare fire prosent av oss er uten sosialt samvær i julen. Og for noen av dem er det også selvvalgt.
Kan det være at folk forveksler det å være ensom med å være alene? For da er jo tallene ganske annerledes. Hele 41 prosent av norske husholdninger består av bare en person. Men å være alene er altså ikke det samme som å være ensom.
Familiekonstellasjoner, levemåter og samværsmåter har nemlig endret seg dramatisk de siste tiårene. Likevel er det fortsatt den heteronormative familiekonstellasjonen med mor, far, barn, bestemor, bestefar og alltid akevitt-fulle onkel Ola som er selve gullstandarden for «ekte relasjoner» i vår julekultur.
God, gammeldags selvgodhet
For den sesongbetonte omsorgen for de ensomme handler jo ikke om ensomhet i det hele tatt. Den handler om at ingenting fremkaller julestemningen som litt god gammeldags selvgodhet ovenfor de vi mener er vanskeligere stilt enn oss selv.
Ingenting er bedre egnet til å få oss til å føle oss overlegne enn å konstruere et bilde av store grupper ensomme og ulykkelige vi kan gi nåde ved å la dem få et glimt inn i våre perfekte julehjem.
Med sin sentimentale appell er fortellingen om de ensomme og kjernefamiliene som tar dem til seg i julen, svært godt egnet til å befeste våre gammeldagse tanker om hva som er normalt og hvem som hører til og ikke hører til i vår sosiale konstruksjon.
Hvis folk mener alvor med å bekjempe sosiale konstruksjoner som hemmer livskvaliteten i samfunnet, foreslår jeg derfor at kjernefamilier på jakt etter ensomme, i år heller prøver å feire julen hos en som bor alene i stedet. Sånn for å utjevne sosial status og få et innblikk i hvordan den andre halvparten lever om ikke annet. God førjulstid!
HØR Ytring på radio – hver søndag kl. 11 eller nettradio når du vil.
Last ned podkast fra nrk.no eller iTunes
