Analyse

Alt du trenger å vite om oljeskatten «alle» snakker om

Koronapandemien satte fart på en nødvendig opprydning i oljeskatten.

Gassen fra oljeutvinningen brennes av

Norsk sokkel er på vei inn i en moden fase. Da er det på tide å både forenkle og forbedre skattesystemet også.

Foto: Gro Holm

Tirsdag kveld kom den svært overraskende meldingen om at regjeringen foreslår store endringer i det norske oljeskattesystemet.

Forslaget til endring blir av flere tolket som en erkjennelse av at oljekrisepakken som kom i fjor, var for gunstig for oljeselskapene.

Når denne midlertidige ordningen likevel skulle fases ut, måtte regjeringen bestemme seg for om de ønsket å gå tilbake til den gamle ordningen, eller legge om hele systemet.

Da ble det omlegging.

I det nye forslaget fjerner man et område preget av årelang uenighet rundt en sentral del av særskatteregimet for petroleumsnæringen.

Må dele inntektene med fellesskapet

For å forstå hva som nå foreslås, må man forstå både den «gamle» ordningen og den midlertidige kriseordningen som gjelder akkurat nå.

Det spesielle med petroleumsnæringen er at de både betaler skatt på overskudd og en grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten er der fordi oljenæringen bruker våre alles felles ressurs, nemlig oljen.

Skatten er innrettet på en måte som gjør at oljenæringen må dele inntektene som kommer fra oljen med fellesskapet. Samtidig kompenseres de for investeringene de må gjøre for å bringe oljen opp.

Kime til uenighet

I tillegg kompenseres næringen for at de ikke får hele denne kompensasjonen med én gang, men fordelt over tid, gjennom en såkalt friinntekt. Beregningen av friinntekt har vært kime til stor uenighet mellom næringen og finansdepartementet i mange år.

Det andre særtrekket stammer fra 2005, nemlig leterefusjonsordningen.

Den går ut på at når man har utgifter til leting, så får man ikke bare trekke fra disse utgiftene, men selskapet får tilbake pengene umiddelbart om utgiftene til leting er større enn inntektene de har det aktuelle året.

Det finnes neppe en bedrift i hele Norge som ikke kunne tenkt seg en slik ordning. Ordningen innebærer med andre ord en klar skattemessig favorisering av oljebransjen.

Så kom korona

I fjor ble det innført en midlertidig kriseordning i kjølvannet av koronapandemien. I den får oljeselskapene fradragsført investeringen med en gang, og ikke over tid som tidligere.

I tillegg fortsatte de å bli kompensert for at de ikke ble kompensert med en gang, selv om de faktisk blir det.

En slags kompensasjon for bortfall av ulempe. Det ga en ytterligere vridning mot oljenæringen.

Fjerner leterefusjonsordningen

I det nye systemet får oljeselskapene trukket fra alle kostnadene umiddelbart når de investerer i et nytt oljefelt. Da forsvinner også friinntekten, som i det gamle systemet skulle kompensere oljeselskapene for at de ikke fikk alle pengene tilbake med en gang.

Det betyr en stor lettelse for oljeselskapene med en gang, og mer skatt senere.

De tar bort også bort leterefusjonsordningen.

God timing

Og timingen er god. Norsk sokkel er på vei over i en mer moden fase, som man kaller det. Det betyr at man allerede har hentet opp veldig mye av det som har ligget under bakken. Rett under halvparten er produsert.

Mye av diskusjonene rundt det gamle oljeskattesystemet har vært at mange har ment at det har stimulert til investeringer som ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme, og at ulønnsomme prosjekter har blitt lønnsomme gjennom skattesubsidier.

Når norsk sokkel etter hvert går over i en moden fase, er det grunn til å tro at det er færre lønnsomme felt å ta av.

Da blir det desto viktigere at man ikke har et skattesystem som kan stimulere til utbyggingen av ulønnsomme felt.

Ulønnsomme prosjekter velges bort

Så selv om et nytt system kan føre til at noen selskaper vil investere mindre på norsk sokkel, vil det trolig være de prosjektene som ikke var lønnsomme nok i utgangspunktet, som blir valgt bort.

Det er fornuftig fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Behovet for et nytt system blir heller ikke mindre fra et klimaperspektiv, selv om det nye forslaget neppe kan kalles et klimatiltak.

Om det nye skattesystemet innebærer en skatteskjerpelse overfor oljeselskapene eller ikke, er for tidlig å si.

Likevel er det god grunn til å ønske seg et mest mulig nøytralt system, der pengene ikke flyter til en enkeltnæring.