Høyre-profiler vil endre oljeskatten

Skattereglene for oljebransjen må strammes inn, mener flere Høyre-profiler. Nå kan det bli et linjeskifte i statsministerens eget parti.

Valhall-feltet i Nordsjøen

Det er uenighet i Høyre om hvor mye risiko staten skal ta i norsk oljeutvinning. Her er Aker BP-plattformen Valhall i Nordsjøen, bildet ble tatt i 2017.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

I morgen legger programkomiteen i Høyre fram andreutkastet til nytt valgprogram. Da vil det framgå at det er dissens om rammevilkårene til det som ofte kalles «Norges viktigste næring» – nemlig olje og gass.

– Vi vil sikre norsk økonomi og unngå et skatte- og avgiftssystem som er tilpasset situasjonen slik den var for 20 år siden, sier tidligere Unge Høyre-leder Sandra Bruflot til NRK.

Hun utgjør mindretallet i programkomiteen sammen med fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen og Oslo Høyres leder Heidi Nordby Lunde.

Sandra Bruflot og Heidi Nordby Lunde. Foto: Mats Rønning

Høyres Sandra Bruflot og Heidi Nordby Lunde vil endre skattereglene for oljenæringen, men møter motbør i eget parti.

De foreslår å «gå gjennom og evaluere skatte – og avgiftssystemet for petroleumsnæringen for å gjøre endringer for å skjerme staten for økt risiko.»

– Oljeprisen er lavere enn før, marginene er små. Vi er bekymret for at staten går inn i ulønnsomme prosjekter og taper mye penger. Da vil skattebetalerne sitte igjen med en stor regning, fordi vi ikke har gjort nødvendige endringer, sier Bruflot.

Endringer

I dag har oljenæringen en høy særskatt på 56 prosent som kommer i tillegg til den ordinære skattesatsen på 22 prosent. Det gir en total skattesats på 78 prosent.

Samtidig ble det innført en gunstig leterefusjonsordning i 2005. Den innebærer at staten betaler ut skatteverdien av letekostnadene til selskaper som ikke driver med overskudd.

I praksis åpner dette for at selskaper uten inntekter får utbetalt 78 prosent av letekostnadene sine, og først når de finner olje og får inntekter betaler samme prosentsats tilbake i skatt til staten.

– Er det leterefusjonsordningen dere vil til livs?

– Dette omfatter ikke nødvendigvis bare én enkelt ordning. Det er helheten vi vil se på. Leterefusjonsordningen er veldig gunstig for næringen, som samtidig er veldig hardt beskattet på den andre siden, sier Heidi Nordby Lunde og fortsetter:

– De store energiselskapene snur seg jo etter fornybar energi, og jeg forventer at det er der investeringene skal komme. Så kanskje vi bør se etter ordninger som fremmer dette istedenfor.

LES: Får fortsatt millioner av staten for å jakte olje – selv om han ikke finner noe

Advarer

Distriktsminister Linda Hofstad Helleland leder den 13 medlemmer store programkomiteen i Høyre. Hun advarer mot dissensen og sier hun vil kjempe imot den på landsmøtet i mai.

– Jeg er ganske sikker på at støtten til norske oljearbeidsplasser ligger fast i Høyre. Skal vi klare å gå fra et fossilt til et grønnere samfunn, så trenger vi investeringene som olje- og gassektoren gir oss. Næringen trenger forutsigbarhet for å kunne føre oss inn i et grønt skifte, sier hun til NRK.

Høyres programkomité presenterer førsteutkastet til stortingsvalgprogram for 2021-2025

Linda Helleland leder programkomiteen og Henrik Asheim er nestleder. Begge motsetter seg forslaget om endrede skatteregler.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Vi er fortsatt avhengig av inntektene fra olje- og gassektoren i mange år framover. Disse inntektene er med på å finansiere skolene, veiene og helsetjenestene våre. Når vi i 2018 ga en leterefusjon på 3,4 milliarder kroner, så fikk vi 147 milliarder kroner tilbake, fortsetter hun.

Mindretallet i programkomiteen tror de vil få landsmøtet med seg, men Helleland føler seg trygg på at dissensen blir avvist.

– Lyset slukkes ikke på norsk sokkel før om mange år. Næringen skal bidra til det grønne skiftet og skape nye jobber. Da skal vi ikke gjøre det vanskeligere ved å skape uforutsigbarhet, sier Helleland.

Store summer

De siste fem årene har staten betalt ut 31,6 milliarder­ kroner i refusjon av letekostnader på norsk sokkel, ifølge Aftenposten. Avisen skriver at det siden starten i 2005 er utbetalt mer enn 130 milliarder kroner i refusjon.

Til sammenligning har oljeselskapene i de fem årene fra 2015 alene betalt 498 milliarder kroner i skatt, viser en oversikt fra Skatteetaten.

Miljøorganisasjonen Bellona mener ordningen innebærer ulovlig statsstøtte, men ble ikke hørt da EØS-tilsynet ESA tok stilling til saken i 2019.

Politisk går Rødt, SV, MDG og Venstre inn for å avvikle leterefusjonsordningen, mens de øvrige partiene så langt ikke ønsker å gjøre noe slikt.

– Når verden rundt oss endrer seg, må også vi vise endringsvilje. En type skattekommisjon, som jeg opplever mindretallet her etterlyser, det er Venstre veldig positive til, sier stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V) i energi- og miljøkomiteen.

Ketil Kjenseth

Venstres Ketil Kjenseth hilser forslaget fra mindretallet i Høyres programkomite velkommen.

Foto: Liv Aarberg

Men debatten har rast i flere partier, ikke minst i Ap. Og hvis Høyre endrer noe av sin politikk på dette feltet, vil det bli ny dynamikk, mener Heidi Nordby Lunde.

– Dersom Høyre skifter standpunkt, så vil det åpne opp for en ny, mer innsiktsfull og faktabasert debatt om saken, som flere partier vil delta i, sier hun.

Men nestleder Sylvi Listhaug i Frp er skeptisk til de nye tonene fra Høyre.

– Vi ser dessverre krefter i Høyre som trekker mot Miljøpartiet De Grønne, og er kritisk til norsk oljeindustri. Det synes jeg er skremmende. Oljeproduksjonen er grunnlaget for den velferden vi har i Norge, sier hun.

Pressekonferanse om regjeringens tredje krisepakke

Frps Sylvi Listhaug frykter Høyre er i ferd med å endre kurs i oljepolitikken.

Foto: Stian Lysberg Solum

Klimaforslag

Sandra Bruflot sier det ikke først og fremst er et klimaforslag, men at det handler om å sikre en fornuftig statlig pengebruk og stimulere til nødvendig omstilling i norsk næringsliv.

Samtidig erkjenner hun at forslaget vil kunne føre til at marginale oljefelter ikke blir like lønnsomme for selskapene og at terskelen for ny oljeleting kan bli høyere. Heidi Nordby Lunde understreker at dagens system uansett må evalueres grundig først.

– Vi skal leve av og med oljen i flere tiår framover. Men oljenæringen kommer ikke til å være så dominerende i framtida som den har vært fram til i dag. Skal vi sikre disse arbeidsplassene, framtidige arbeidsplasser og norsk økonomi, så er det viktig å se på balansen i de rammevilkårene som næringen har, sier Lunde.

Til innvendingen fra Linda Helleland om at næringen trenger forutsigbarhet, svarer hun som følger:

– Jeg har stor forståelse for at næringen ønsker stabile og forutsigbare rammebetingelser, men verden har endret seg. Det som var stabile rammebetingelser i går, betyr ikke nødvendigvis at du får de samme gode resultatene i framtida, sier hun.

Kritisk til oljestøtte: – Vet ikke om vi får pengene tilbake

SISTE NYTT

Siste meldinger