ANCs kongress i Mangaung søndag vil bli åpnet med brusende firstemt allsang, dans og begeistring. De skal gjenvelge sin leder, president Jacob Zuma, som partiets fremste mann. Men blant delegatene finnes det dem som ønsker ham fjernet. Atter andre holder seg borte.
ANCs moralske forfall er kommet så langt at de ser etter et alternativ. At noen bryter ut og begynner på nytt.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Verst tenkelige tidspunkt
Kongressen holdes på det verst tenkelige tidspunkt.
Gruvearbeiderne, som alltid har sett på ANC som sin tryggeste beskyttelse, er i opprør, selv etter at de fikk i land en avtale. Samtidig som de måtte begrave 34 av sine arbeidskamerater, skutt av politiet. Vinarbeiderne har brent vinåkrene i Western Cape, i frustrasjon og raseri over at lønnskravet ble avvist: En dobling til hundre kroner dagen.
Hvor var presidenten? Kom han og roet gemyttene? Sa han at de skulle finne en løsning? Det var en biskop som tilslutt meklet i gruvestreiken. Den tidligere gruvearbeiderbossen Cyril Ramaphosa, som er blitt styrtrik etter apartheids avskaffelse, satt plutselig på eiersiden. Og Jacob Zuma har ingen autoritet. Den har han forspilt på grådighet, snusk og kvinneaffærer.
En tragisk såpeopera
Historien om Jacob Zuma er en tragisk såpeopera, en klisje over afrikansk lederskap. Det er ham de skal gjenvelge.
Karikaturtegneren Zapiro viser alltid Zuma med en dusjdyse på hodet. Det er straffen for at han i en voldtektssak mot seg forklarte at han visste kvinnen var HIV-positiv, men at han tok en dusj etter samleiet for å unngå å bli smittet. At Zuma har tre unge koner, og en ennå yngre forlovede, kan Sør-Afrika leve med. Men ikke at de fleste av hans 22 barn har andre mødre. Han har satt barn på flere døtre av hans kamerater fra kampen mot apartheid.
Det som har toppet seg i avisene det siste halvåret er hans private palass i KwaZulu-Natal. Han skaffet penger ved lån hos sin finansielle rådgiver Schabir Shaik, som er dømt til 16 års fengsel for å ha hatt et korrupt forhold til Zuma. Dengang var han visepresident. Nå er palasset, Nkandla, utvidet til å bli en hel privat landsby. Og en regning på 150 millioner kroner er sendt til det offentlige. Pengene skal brukes til sikkerhetstiltak.
Kritikere som spør hvordan det kan koste så mye å passe på presidenten har ikke fått troverdige svar.
Det afrikanske monsteret
Det er «The Big Man» vi ser, dette afrikanske monster som har herjet kontinentet siden selvstendigheten etter kolonitida for seksti år siden. De står fram som superhøvdinger med fullmakter som ikke hører hjemme i et demokrati. Respekten for autoriteter og eldre menn har vært grenseløs i Afrika. Det har gitt muligheter for maktmisbruk. Journalister, som privat fnyser av de korrupt og udugelige ledere, bøyer seg i støvet når presidenten stiger inn i rommet.
President Zuma og hans advokater har ridd av flere juridiske stevninger og siktelser. En korrupsjonssak med tunge beviser ble tilslutt trukket tilbake. Det har gitt ham et overmot. Han kan gjøre som han vil, heve seg over loven, stundom også over politikken. Og han hever seg over anstendigheten. «The Big Man» er omgitt av mennesker som vil ha endel av kaka, og de sier ikke nei. Han mangler medarbeidere som stiller kritiske spørsmål. Og de som har gjort det, fant seg etterhvert annet arbeid.
LES OGSÅ: Bob Geldofs Etiopia finnes ikke mer
- Nå er det vår tur!
I Sør-Afrika har misbruket av offentlige midler tatt nye retninger. Regjeringen innførte Black Economic Empowerment, BEE, for å gi svarte forretningsfolk fordeler. Dette har ført til at adskillige ledere i ANC har startet sine egne firmaer og får offentlige anbud fra kamerater som er plassert i den offentlige administrasjon av andre kamerater igjen.
Og ANC-millionærene kan hvisket til hverandre: Vi kjempet ikke mot apartheid for å forbli fattige. Nå er det vår tur!
Sør-Afrika kunne ikke fortsette med en ren, hvit administrasjon. Svarte ble kvotert inn, og de fleste som fikk toppstillinger kom fra ANC. Felles for mange av dem var mangel på den erfaring, kunnskap og innsikt som stillingene krever. Derfor forvitrer den offentlige administrasjon. Opposisjonen betviler ikke at svarte burde kvoteres inn i det offentlige, men ingen hadde forstilt seg at Sør-Afrikas offentlige administrasjon skulle ledes av ukvalifiserte ANC-kadre.
Heltene har forfalt
Arven fra en brutal fortid forsvant ikke med Nelson Mandelas presidentskap. Nå herjes Sør-Afrika igjen av politisk vold. Interne og lokale diskusjoner i ANC har ført til slagsmål og alvorligere sammenstøt. Det har endog ført til drap. «Vi skal gjøre Cape Town uregjerlig», sa ANC-ledere lokalt da de tapte valget i byen.
«Kill for Zuma», var slagordet til ANCs ungdomsligaen under Julius Malema. Han er riktignok blitt ekskludert fra partiet, men opptrer som oppildnende aktør for gruvearbeiderne. Selv er han blitt millioner av det virkelig vulgære slaget med dyre armbåndsur og tykke gullkjeder. Alle hans venner er også blitt rike. Fetter og kusiner, kjærester og naboer har opprettet egne selskaper og fått offentlige anbud. Det er helt lovlig, men helt på kant med den samfunnsmoral ANCs lederskap sto for.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Ja, selv heltene fra Robben Island har forfalt, noen av dem står tiltalt for misbruk av offentlige midler, andre har fått dyre reiser og penger under bordet fra selskaper som har fått fordelaktige kontrakter.
Verden ventet noe annet av lederskapet i det som engang var frigjøringsbevegelsen ANC. Storslåtte ledere som Albert Luthuli, Oliver Tambo og Nelson Mandela viste en annen vei enn den ANC nå går på.
For ANC har samtidig mistet sin autoritet. De sitter alle i glasshus.
