NRK Meny
Kronikk

(S)kjønnhetstyranniet

Underlivskirurgi er en ekstrem form for perfeksjonspress.

Innafor

Intimkirurgien er en uetisk industri som fremmer et forkvaklet kvinnesyn, hevder kronikkforfatterne. Bildet er fra dokumentaren Innafor: Fiks meg, og viser programleder Emma Clare Gabrielsen som lar seg undersøke av plastikkirurg Halvdan Vier Simensen. (Ill.foto)

Foto: NRK

I dokumentarserien «Innafor» på NRK får vi et dystert innblikk i en industri som er med på å fremme et forkvaklet syn på kvinners underliv. Det er på tide at vi tar et oppgjør med plastikkirurgene.

Naturen døper ikke kjønnsorganer

Halfdan Vier Simensen er plastikkirurg ved Aviva Helse og en av legene i Norge som har operert flest kvinners underliv av estetiske årsaker, ifølge ham selv. Han avslører i serien en besynderlig argumentasjon for hvorfor han mener at det er riktig å skjære i kvinners underliv. Han hevder at naturen har døpt kvinnens kjønnslepper de indre eller små kjønnsleppene og at de derfor skal være gjemt bak de ytre.

Hvor har Dr. Simensen dette fra? Naturen har ikke døpt kvinnens underliv noe som helst, naturen har snarere utstyrt kvinner med kjønnslepper i alle former, farger og variasjoner. Omtrent halvparten av kvinner har indre kjønnslepper som er lengre enn de ytre – er disse kvinnene ikke naturens verk? Er de mindre verdt fordi de ikke følger legevitenskapens latinske merkelapper?

At kvinners underliv ikke samsvarer med benevnelsene som mannlige anatomer fant opp for hundrevis av år siden, burde vel heller være et argument for å endre navnene, ikke å skjære i underlivene til kvinner.

Kvinnens underliv er like variert som ansiktet vårt, eller for den saks skyld, mannens penis.

Barbievulvaen

Dr. Simensen er dessverre ikke alene om å mene at det finnes et estetisk ideal for kvinnenes underliv. I en australsk studie der de intervjuet kvinner mellom 18 og 28 år, valgte alle kvinnene ut et bilde av en hårløs vulva med skjulte indre kjønnslepper når de ble spurt om hva de trodde var samfunnets «idealvulva».

Paradokset er at det som fremheves som idealet er det nærmeste vi kommer en barnevulva, eller Barbie-vulva, som programleder Emma Clare har valgt å kalle det. Det skal være diskré og «rent» med hårløse små lepper, lite klitorishode og lyserosa fargetoner. Det er et snevert skjønnhetsideal som få kvinner kan leve opp til, nettopp fordi vi er voksne kvinner.

Når kvinner kommer i puberteten gjennomgår vulvaen vår like store endringer som mannens penis. Kjønnsleppene vokser, skifter farge til dypere sjatteringer av lilla og brunt og det vokser hår fra venusberget og bak til rumpehullet. Ingen fetisjerer barnepenisen, så hvorfor skal det være slik for kvinner? Kvinnens underliv er like variert som ansiktet vårt, eller for den sags skyld, mannens penis.

Les også: Underlivsperfeksjon. – publikum tegner «det perfekte underliv»

En uetisk industri

I spørreundersøkelsen NRK har fått gjennomført viser det seg at én av seks norske kvinner er misfornøyde med utseende på underlivet sitt. Én av åtte har vurdert å gjennomgå intimkirurgi. Det er tydelig at en betydelig andel norske kvinner skammer seg over noe av det mest intime og sårbare de eier. Det er fryktelig trist å høre.

Det som fremheves som idealet er det nærmeste vi kommer en barnevulva.

Det er mange grunner til at denne usikkerheten har fått oppstå, blant annet porno, manglende kunnskap om normal variasjon og intimbarberingens blottlegging av underlivet. Men det er ikke til å komme unna at også leger har en del av skylda.

At private klinikker som Oslo Plastikkirurgi skriver på hjemmesidene sine at formen på de indre kjønnsleppene kan være «avvikende og dermed skjemmende», er med på å forsterke usikkerheten hos kvinner og jenter som vurderer intimkirurgi.

Tilbudet speiler ikke bare etterspørselen, det er med på å legitimere den. Kvinnene får bekreftet verdenssynet sitt, i stedet for å møte en lege som faktisk tar de etiske og mellommenneskelige aspektene av jobben sin på alvor.

Les også: Kronikken Fitteforteljingar om underlivskirurgi.

I strid med god legepraksis

I legeløftet, Den hippokratiske ed, lover vi at vi skal avstå fra å skade pasientene våre. Å gjøre som Dr. Simensen gjorde mot Emma Clare i TV-programmet, å først si at underlivet hennes er helt normalt, for deretter å si at man godt kan trimme litt av kjønnsleppene hennes hvis hun synes de er skjemmende, er ikke god, omsorgsfull legepraksis. Som Clare selv sier, hun håpet bare at han skulle berolige henne og si at hun var fin som hun var.

Det er et overveldende perfeksjonspress, som i sin mest ekstreme form har nådd underlivet.

At kvinner velger å legge seg under kniven for å trimme kjønnsleppene sine, minske klitoris eller foreta andre former for intimkirurgi, er forståelig slik samfunnet dagens unge kvinner vokser opp i er blitt. Det er et overveldende perfeksjonspress, som i sin mest ekstreme form har nådd underlivet.

Det er ikke kvinnene her som fortjener pekefingre. De fortjener at helsevesenet tar dem på alvor og ikke latterliggjør dem. Men de fortjener først og fremst at vi tar et seriøst oppgjør med holdningene i bransjen som er med på å fremme dette idealet, nemlig den private plastikkirurgbransjen.

Undersøkende dokumentarserie. Forestillingen om at kvinnens underliv skal være glatt og barbieaktig, får flere til å gjennomgå kosmetiske operasjoner for å se "penere" ut nedentil. Programleder Emma Clare utforsker fenomenet intimkirurgi, og får selv erfare hvor lett det er å få nye komplekser. (1:4)

VIDEO: Se første episode i dokumentarserien «Innafor».