Emma Clare Gabrielsen intervjuer "Amanda"
Foto: Kamilla Marie Johnsen / NRK

Vulvakomplekset

– Fra jeg var femten hadde jeg bare lyst til å kappe av kjønnsleppene, forteller «Amanda».

"Amanda"

«​Amanda» mener resultatet av operasjonen var mislykket

Foto: Kamilla Maria Johnsen / NRK

Både legen og kjæresten til Amanda fortalte henne at hun så helt normal ut nedentil. Men for henne var ingenting viktigere enn å få fjernet deler av de indre kjønnsleppene.

– Kirurgen sa til meg at jeg var helt normal og at det var ingenting å bry seg om. Men for meg var det veldig mye å bry seg om. Jeg jobbet hardt for ikke å grine. Men jeg bare grein og grein hele den timen med gynekologen.

Amanda er ikke hennes egentlige navn. Det at hun har redusert lengden på kjønnsleppene er ikke noe hun vil stå fram med. Men hun er langt fra alene om sine komplekser.

Undersøkelse om intimkirurgi

Én av åtte har vurdert intimkirurgi

Én av åtte norske kvinner mellom 18 og 30 har vurdert intimkirurgi på grunn av misnøye med utseendet på underlivet sitt. Det viser en undersøkelse Norstat har gjennomført for NRK Innafor.

I undersøkelsen svarte én prosent at de selv hadde fått utført intimkirurgi, mens fem prosent kjenner andre som hadde gjort det.

Negative kommentarer eller blikk … Vi er så sårbare på det området. Det brenner seg fast.

«Amanda»

VIDEO: Emma reagerer når hun ser på video av intimkirurgi.

– Tre grunner til økning i intimkirurgi

Den vanligste årsaken til at kvinner er misfornøyde med utseendet på underlivet sitt, er at de ikke synes det de ser i speilet ligner på det de ser i media eller porno, eller på venners underliv, ifølge Norstat-undersøkelsen.

Førsteamanuensis Ingela Lundin Kvalem har forsket på motivasjon og psykologisk effekt av kosmetisk kirurgi. Hun peker på tre grunner til at intimkirurgi er en økende trend:

– Først må man oppdage at det finnes et ideal, og tenke på at man kanskje ikke er den peneste nedentil. Det har med hårfjerning å gjøre, at man kan se kjønnsleppene. Porno og internett generelt gir muligheter til å sammenligne seg med andre.

Ingela Lundin Kvalem

Ingela Lundin Kvalem sier mange som får utført intimkirurgi overdriver når de forteller om fysiske plager.

Foto: Kamilla Marie Johansen / NRK

– Neste steg er at det finnes et tilbud, at det er mulig å få gjort noe med det og at vi har råd til det.

– Deretter, når man hører om andre som har gjennomført operasjonen, begynner man å tenke at dette er noe jeg også kan gjøre.

Nå skal jeg ha en datter. Ikke faen om hun skal få tenke sånn om seg selv.

Iselin Engan

Fikk kommentarer av kjæresten

INRKs undersøkelse forteller noen også at de har fått negative kommentarer fra venner eller partnere. Kvalem bekrefter at dette også er en viktig grunn til at noen utvikler komplekser.

– Partneren din også ser på porno. Mange som sier at de kunne tenke seg å gjøre intimkirurgi, har fått tilbakemelding fra partner om at de ikke ser bra nok ut.

– De som har et godt seksuelt forhold til partneren, og som har en god seksuell selvtillit, er mye mindre tilbøyelige til å tenke på intimkirurgi, sier Kvalem.

Amanda forteller om en ekskjæreste som brukte kompleksene hennes mot henne når de kranglet:

– Han visste at det var et sårt felt. Når han brukte det mot meg, vant han kranglene.

– Hvis jeg hintet om at jeg ville ut av forholdet, kunne han svare med at det gjorde ingenting. Han kunne finne seg en normal dame, en som ikke hadde en leppe som hang overalt.

– Slike kommentarer, eller bare et lite blikk som kan tilsi at du tenker noe negativt … Vi er så sårbare på akkurat det området. Det brenner seg fast.

Klipp fra dokumentaren Innafor: Fiks meg.

VIDEO: «​Amanda» forteller hvordan kjønnsleppene hennes så ut før operasjonen. Stemmen er lest av en skuespiller.

Overdriver fysiske plager

Kvalem forteller at blant dem som får utført intimkirurgi, oppgir en tredel at de gjør det av estetiske grunner, en tredel gjør det på grunn av fysisk ubehag, mens en tredel oppgir både estetiske og fysiske grunner.

– Det er litt tabu å si at du har operert deg på grunn av utseendet. Det er lettere å si at det er funksjonelt, at det er noe fysisk, medisinsk galt med deg. Så man tror at folk underrapporterer det med utseendet.

Amanda overdrev hvor store fysiske plager hun hadde, for å overbevise kirurgen om å operere henne.

– Hvis du ikke overdriver, får du ikke hjelp. Så jeg uttrykte nok at det plagde meg mer fysisk enn det egentlig gjorde, selv om det også var en fysisk plage. Men hovedsakelig var det jo kosmetisk for min del.

Hun fikk operasjonen finansiert av det offentlige, noe hun er sikker på hun aldri ville fått om hun hadde vært helt ærlig. Det offentlige er svært restriktive med å operere på kvinners kjønnslepper. I en e-post til NRK skriver Helsedirektoratet: «Det stilles spesielt strenge krav til å sannsynliggjøre en medisinsk årsak når inngrepet skjer på et så sensitivt område.»

– Kirurgen var i utgangspunktet imot den type operasjon. Vi brukte mye av timen til å prate om selve inngrepet og om andre måter en kunne leve med det.

– Men for min del så var eneste utvei å få det vekk. Jeg skulle ha det vekk om jeg fikk det dekket av det offentlige eller om jeg skulle betale det selv.

Siden 1971 har vi ennå ikke sett et kjønn som er så misforma at vi må henvise til kirurgi.

Tore Holte Follestad / Sex og samfunn

– Operasjonen var mislykket

"Amanda"

«​Amanda» er misfornøyd med resultatet av operasjonen, men angrer ikke på at hun valgte intimkirurgi.

Foto: Kamilla Marie Johnsen / NRK

Inngrepet til Amanda gikk ikke helt som planlagt. Etter operasjonen grodde ikke den ene kjønnsleppa sammen som den skulle. Kirurgen prøvde senere å fikse på det, men resultatet ble aldri sånn hun hadde sett for seg.

– Jeg var fornøyd med at det ble fjernet og at de nå er der de skal være. Men selve resultatet ble jo noe mislykket, med tanke på at det er asymmetrisk. Mer enn hva det bør være fra naturens side.

– Ble du sint på kirurgen?
– Ja, egentlig. I hvert fall etter at jeg fikk beskjed om at jeg måtte bare leve med det. Det var ikke noe mer å gjøre med saken.

– Det er jo helt skjevt, men jeg hadde gjort det igjen. Om jeg så visste at det ble det resultatet, jeg hadde gjort det igjen. For å få vekk det som var der før.

Vi ber Amanda tegne hvordan underlivet hennes så ut før operasjonen.

– Når jeg ser på tegningene dine, tenker jeg jo at det her er veldig lite og veldig normalt. Vurderte du noen gang å gå til en psykolog istedenfor en kirurg for å fikse på kompleksene?
– Nei. All terapi i verden kunne ikke ha hjulpet på det.

Intimkirurgi

VIDEO: Plastikkirurg Halfdan Vier Simensen viser fram bilder av mislykket intimkirurgi. Vi advarer mot eksplisitte bilder.

Angrer på intimkirurgi

Ingela Lundin Kvalem forteller at plastisk kirurgi gjerne fører til at man blir mer fornøyd med akkurat det området man har operert, og litt mer fornøyd med utseendet generelt, men at det ikke endrer selvfølelsen eller den psykiske helsen.

– En operasjon kan gjøre noe med hvor fornøyd du er med kroppen din, men det gjør veldig lite med livet ditt ellers, sier hun.

Iselin Engan slet med komplekser for underlivet sitt i årevis, noe som hindret henne i å innlede seriøse forhold. Til slutt valgte hun å operere seg.

Iselin Engan

Iselin Engan mener det er viktig å snakke om komplekser.

Foto: Kamilla Marie Johnsen / NRK

– Jeg var ikke på et bra sted da. Jeg var veldig alene. Jeg hadde vært singel i ni år, og hadde lyst på barn. Alle venninnene mine var høygravide. Jeg følte meg trengt opp i et hjørne. Og da var det kanskje enklere for meg å gjøre et inngrep enn å ta den lange veien. Barndom og terapi og alt det.

Men intimkirurgi løste ikke problemene til Engan. Hun forteller at hun ble veldig trist etter operasjonen, og angrer på at hun ikke kjempet hardere for å fikse det på andre måter.

– Det tror jeg hadde vært mulig. Jeg hadde ikke prøvd å komme over kompleksene mine ved å tørre å gå på en date eller noe. Jeg kunne kanskje prøvd det først?

– Nå skal jeg ha en datter. Ikke faen om hun skal få tenke sånn om seg selv.

– Jeg har aldri snakket med noen om dette, ikke mamma, venninnene mine, ikke skoleverket, ikke legen, ingen. Dette må vi snakke om. Dette må vi tulle med. Vi må klare å forholde oss til dette annet enn på en alvorstynget skamfull måte.

VIDEO: Iselin Engan angrer på at hun opererte underlivet sitt.

– Et kunstig skapt behov

Tore Holte Follestad i Sex og samfunn

Tore Holte Follestad i Sex og samfunn mener intimkirurgi er et kunstig skapt behov.

Foto: Kamilla Maria Johnsen / NRK

Sex og samfunn er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. De er i kontakt med i overkant av 30.000 ungdommer i året. Assisterende daglig leder Tore Holte Follestad forteller at mange har komplekser for underlivet.

– Det er en vanlig problemstilling. Ikke nødvendigvis intimkirurgi, men de kommer til oss fordi de har en opplevelse av at det er noe som ikke stemmer, at de ikke ser bra nok ut.

Follestad mener intimkirurgi er unødvendig, og et kunstig skapt behov:

– Vi har sett ganske mange underliv siden 1971, et underliv er like variert som et ansikt. Vi har ennå ikke sett et kjønn som er så misforma at vi må henvise til kirurgi.

– Hvis selvbildet ikke er bra, jobber vi heller med hvor den følelsen kommer fra.

Skilt på Sex og samfunn

Sex og samfunn er i kontakt med 30.000 ungdommer i året, men har aldri sett et underliv som trenger intimkirurgi.

Foto: Kamilla Marie Johnsen / NRK

Han anbefaler ungdommer som har komplekser å fokusere på det de liker med seg selv.

– Mitt beste råd for å få det bedre med seg selv, er å stille seg naken foran speilet etter en dusj, og stå der til du liker det du ser. Noen klarer det med en gang, andre må prøve flere ganger.

– Hva med dem som ikke klarer det?
– Noen ganger er livet vanskelig å takle alene. Hvis du har det dårlig med kroppen din er det like naturlig og like viktig å snakke med noen om det, som at du har vondt i hodet.

Undersøkende dokumentarserie. Forestillingen om at kvinnens underliv skal være glatt og barbieaktig, får flere til å gjennomgå kosmetiske operasjoner for å se "penere" ut nedentil. Programleder Emma Clare utforsker fenomenet intimkirurgi, og får selv erfare hvor lett det er å få nye komplekser. (1:4)

VIDEO: Se første episode i dokumentarserien «Innafor».