Både nevrovitenskap og havforskning står på programmet, hvor noen av verdens fremste forskere skal forelese.
Cori Bargmann fra Rockefeller-universitetet i New York skal snakke om at alle dyr, selv encellede organismer, kan kjenne igjen andre individer av samme art og samhandle med dem. Forskerne tror dette bygger på eldgamle biologiske systemer.
Bargmann har studert oppførselen til C. elegans, en rundorm som brukes mye innen biologisk forskning.
Den 1 millimeter lange ormen har omtrent like mange gener i sitt genom som mennesket, om lag 20.000. Rundormene er trolig den vanligste typen dyr på planeten med sin langstrakte, glatte kropp.
På Nansen-symposiet vil tilhørerne få høre mer om den bittelille markens sosiale liv, og om hvordan gener og miljø virker sammen for å frembringe en viss oppførsel hos et individ.
– Burde fått medisinpris
Fridtjof Nansen var selv opptatt av hvordan hjernen virker. Da han i sin tid valgte å bruke ski for å krysse Grønland, var det etter eget utsagn «for å skåne hjernen for utmattelse», ifølge Roland Huntford fra universitetet i Cambridge.
Nansen hadde da nettopp forsvart sin doktoravhandling om slimålens sentralnervesystem. Året var 1888, og ferden over Grønland skulle bli langt mer berømt enn hans nerveforskning, selv om Nansen regnes som en av opphavsmennene til vår tids teorier om nervesystemets oppbygning.
Huntford mener Nansen burde fått den første nobelprisen i medisin. Hans samtidige innen nevrovitenskap visste heldigvis å sette pris på ham. Da W. Waldeyer i 1891 introduserte termen «nevron», siterte han Nansen som en av sine læremestre.
Iskald havbunn
Mens hele første dag av Nansen-symposiet torsdag og fredag er viet nevrovitenskap, står dag to i oseanografiens tegn – en mer kjent side ved polfareren.
Professor i hydrodynamikk John Grue forklarer at Nansen gjorde svært viktige oppdagelser under havoverflaten.
– Han fant blant annet ut at det var minusgrader i bunnen av havet. Hans forskning la grunnlaget for moderne oseanografer, som jobber med å finne ut hvordan havstrømmene beveger seg, hvordan det iskalde bunnvannet bidrar til strømningene, og hvordan de store undervannsbølgene oppstår, sier Grue til NTB.
– Vi kjenner alle Golfstrømmen, men få kjenner det iskalde vannet på bunnen av havet, sier Grue. Han sammenligner havstrømmene med jetstrømmene i lufta, som vi kan oppleve når vi flyr.
– De kjempestore bølgene som dannes under vann, preges også av turbulens eller kaotiske tilstander, og de er langt kraftigere enn tidligere antatt, forklarer Grue.
De frakter næring rundt i havene, men kan også skape trøbbel for oljeinstallasjoner til havs.
Flere av verdens fremste havforskere kommer til Nansen-symposiet. Blant dem nevner Grue spesielt Carl Wunsch, som forsker på forandringene i havnivået.
– Dette går selvsagt rett inn i klimadebatten, påpeker han.
Polarforskning
Fra Polarinstituttet kommer direktør Jan-Gunnar Winther med den siste utviklingen når det gjelder pol-isen. Ifølge Winther har sjøisen i Arktis smeltet med 35 prosent siden 1979, og den minste ismengden er målt de fire siste somrene.
– En arktisk sommer med nesten isfrie forhold kan ventes før dette århundret er kommet halvveis, sier Winther ifølge Det Norske Videnskaps-Akademi.
Akademiet er arrangør av Nansen-symposiet sammen med Universitetet i Oslo og Norsk Polarinstitutt, som en del av 150-årsjubileet for fredsprisvinnerens fødsel.
