• Nyheter
  • Sport
  • Kultur
  • Humor
  • Distrikt

Nyheter

  • Nyhetssenter
  • Norge
  • Urix
  • Kultur
  • Livsstil
  • Viten
  • Dokumentar
  • Ytring
  • NRK Sápmi
  • NRK Kvensk

Sport

  • Sportsnyheter
  • Resultater
  • Sendeplan
  • Videoklipp

Distrikt

  • Agder
  • Innlandet
  • Møre og Romsdal
  • Nordland
  • Oslo og Viken
  • Rogaland
  • Troms og Finnmark
  • Trøndelag
  • Vestfold og Telemark
  • Vestland

Temasider

  • NRK Humor
  • NRK Mat
  • NRK Skole
  • NRKbeta

Info

  • Hjelp
  • Informasjon
Logg inn

Viten

Mini-mark fremmer vitenskap i Nansens ånd

Moderne forskere viser med bittesmå mark hvordan hjernen virker. Fridtjof Nansen var inne på det samme. Denne uka møtes vår tids forskere på Nansen-symposiet i Oslo.

Nobels Fredspris 1922 til Fridtjof Nansen

Nansen regnes som en av opphavsmennene til vår tids teorier om nervesystemets oppbygning. I 1888 forsvarte han sin doktoravhandling om slimålens sentralnervesystem.

Foto: Sygma / SCANPIX

Kilde: NTB

Publisert 24.04.2011, kl. 11.17
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost
Publisert 24.04.2011, kl. 11.17

Artikkelen er flere år gammel.

Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Fakta om Fridtjof Nansen vitenskapssymposium

Ekspandér faktaboks
  • Symposiet er en del av den offisielle feiringen av Fridtjof Nansens 150 års fødselsdag.
  • Noen av verdens mest fremragende forskere vil presentere sin forskning, både for allmennheten og for forskere.
  • Temaene for symposiet er nevrobiologi, havforskning og polarforskning.
  • Symposiet er lagt til 28. april, som er dagen Nansen forsvarte sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1888.
  • Arrangørene er Universitetet i Oslo, Norsk Polarinstitutt og Det Norske Videnskaps-Akademi.

Kilde: NTB

Fridtjof Nansen

Nobels Fredspris 1922 til Fridtjof Nansen
Foto: Sygma / SCANPIX
Ekspandér faktaboks
  • Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen (født 10. oktober 1861 i Aker kommune, død 13. mai 1930 på Lysaker i Bærum kommune) var en norsk polfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann.
  • Han fikk i 1922 Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig.
  • Gikk på ski over Grønland. En ekspedisjon som varte fra sommeren 1888 til mai 1889.
  • Prøvde å også å ta seg til Nordpolen som en del av Fram I-ekspedisjonen, som varte fra 1893 til 1896.

Kilde: wikipedia.org og polarhistorie.no

Både nevrovitenskap og havforskning står på programmet, hvor noen av verdens fremste forskere skal forelese.

Cori Bargmann fra Rockefeller-universitetet i New York skal snakke om at alle dyr, selv encellede organismer, kan kjenne igjen andre individer av samme art og samhandle med dem. Forskerne tror dette bygger på eldgamle biologiske systemer.

Bargmann har studert oppførselen til C. elegans, en rundorm som brukes mye innen biologisk forskning.

Den 1 millimeter lange ormen har omtrent like mange gener i sitt genom som mennesket, om lag 20.000. Rundormene er trolig den vanligste typen dyr på planeten med sin langstrakte, glatte kropp.

På Nansen-symposiet vil tilhørerne få høre mer om den bittelille markens sosiale liv, og om hvordan gener og miljø virker sammen for å frembringe en viss oppførsel hos et individ.

– Burde fått medisinpris

Fridtjof Nansen var selv opptatt av hvordan hjernen virker. Da han i sin tid valgte å bruke ski for å krysse Grønland, var det etter eget utsagn «for å skåne hjernen for utmattelse», ifølge Roland Huntford fra universitetet i Cambridge.

Nansen hadde da nettopp forsvart sin doktoravhandling om slimålens sentralnervesystem. Året var 1888, og ferden over Grønland skulle bli langt mer berømt enn hans nerveforskning, selv om Nansen regnes som en av opphavsmennene til vår tids teorier om nervesystemets oppbygning.

Huntford mener Nansen burde fått den første nobelprisen i medisin. Hans samtidige innen nevrovitenskap visste heldigvis å sette pris på ham. Da W. Waldeyer i 1891 introduserte termen «nevron», siterte han Nansen som en av sine læremestre.

Iskald havbunn

Mens hele første dag av Nansen-symposiet torsdag og fredag er viet nevrovitenskap, står dag to i oseanografiens tegn – en mer kjent side ved polfareren.

Professor i hydrodynamikk John Grue forklarer at Nansen gjorde svært viktige oppdagelser under havoverflaten.

– Han fant blant annet ut at det var minusgrader i bunnen av havet. Hans forskning la grunnlaget for moderne oseanografer, som jobber med å finne ut hvordan havstrømmene beveger seg, hvordan det iskalde bunnvannet bidrar til strømningene, og hvordan de store undervannsbølgene oppstår, sier Grue til NTB.

– Vi kjenner alle Golfstrømmen, men få kjenner det iskalde vannet på bunnen av havet, sier Grue. Han sammenligner havstrømmene med jetstrømmene i lufta, som vi kan oppleve når vi flyr.

– De kjempestore bølgene som dannes under vann, preges også av turbulens eller kaotiske tilstander, og de er langt kraftigere enn tidligere antatt, forklarer Grue.

De frakter næring rundt i havene, men kan også skape trøbbel for oljeinstallasjoner til havs.

Flere av verdens fremste havforskere kommer til Nansen-symposiet. Blant dem nevner Grue spesielt Carl Wunsch, som forsker på forandringene i havnivået.

– Dette går selvsagt rett inn i klimadebatten, påpeker han.

Polarforskning

Fra Polarinstituttet kommer direktør Jan-Gunnar Winther med den siste utviklingen når det gjelder pol-isen. Ifølge Winther har sjøisen i Arktis smeltet med 35 prosent siden 1979, og den minste ismengden er målt de fire siste somrene.

– En arktisk sommer med nesten isfrie forhold kan ventes før dette århundret er kommet halvveis, sier Winther ifølge Det Norske Videnskaps-Akademi.

Akademiet er arrangør av Nansen-symposiet sammen med Universitetet i Oslo og Norsk Polarinstitutt, som en del av 150-årsjubileet for fredsprisvinnerens fødsel.

Publisert 24.04.2011, kl. 11.17
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

NRK anbefaler

Tanja (23) er den einaste jenta på dette klassebiletet som har flytta heim igjen

Vil følge lova – kvart plagg må på vekta

Flere nyheter fra Viten

Psykiske ettervirkninger av covid-19

Ny studie: Covid kan gi alvorlige senskader på hjernen

alzheimers sykdom

Kan ha funnet et viktig spor på veien mot en medisin mot Alzheimer

De ni studenten på vei til fjellet Kholat Syakhl. Bildet er tatt 1. februar.

Dyatlov-passet: Kan ny forskning ha løst mysteriet der ni studenter omkom?

Bloddråpe i forbindelse med test av covid-19.

28.000 norske bloddråper ga forskere overraskende koronasvar

Stor flokk med stær danner en formasjon som ser ut som EN fugl.

Trekkfuglar danna gigantfugl på himmelen

Dr. Paula Gonzalez-Figueroa.

Håper ny oppdagelse kan hindre at folk utvikler allergi i framtiden

NRK

  • E-post:  viten@nrk.no
  • Redaktør:  Kristian Karlsen
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.


Nyhetstips 03030 Nyhetsbrev

Kontakt

  • Om NRK
  • Kontakt NRK
  • Lisens
  • Publikum i NRK
  • Delta i NRK-programmer
  • Jobb i NRK
  • Presse

Hjelp

  • Brukerstøtte
  • Tilgjengelighet
  • Personvern
  • Informasjonskapsler (cookies)

Tjenester

  • Yr
  • NRK Skole

Produksjon

  • Eksterne produksjoner
  • Produksjonsfolka
  • Retningslinjer og design

Salg

  • Spons og salg
Til toppen
NRK Opphavsrett NRK © 2021 Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen Nettsjef: Hildegunn Soldal