Går det slik forsker Ole Gunnar Dahlhaug tror, vil prototypen av en tidevannsmølle senkes ned på 30 meters dyp i Kvalsundet neste vinter.
Ole Gunnar Dahlhaug
Beregninger viser at prototypen kan dekke energibehovet til omlag 30 husstander i området.
På oppdrag fra Hammerfest Strøm AS jobber Dahlhaug og hans kollega Per Egil Skåre med å utvikle turbinblader som er egnet til å stå på havbunnen. Det er kreftene fra havstrømingene ved flo og fjære som er interessante å utnytte, ikke høydeforskjellen.
Kunnskap fra vannkraft og vindmøller
Erfaringer fra vindmøller og vannkraft er tatt med i prosjektet.
-Hovedutfordringen for oss som har ansvar for å utvikle selve turbinen, er å beregne forskjellene mellom vind og vann, sier Ole Gunnar Dahlhaug.
Idag har forskningsarbeidet kommet så langt at de er ferdige med de første modelltestene. Turbinmodellen er prøvd ut i Strømningslaboratoriet, også kalt Vindtunnellen, ved NTNU. Resultatene er sammenholdt med teoretiske beregninger som er gjort tidligere. Nå skal en ny korrigert modell lages og testes ut på nytt i Vindtunnellen. Dersom resultatene er tilfredsstillende, er neste trinn å bygge en prototyp som skal prøves ut i Kvalsundet.
Her i Kvalsundet skal prototypen prøves ut
7 omdreininger pr.minutt
Den ferdige tidevannsmølla vil bare ha 7 omdreininger pr.minutt. Det er likevel nok til at den vil kunne forsyne 90 husstander med strøm. Når det ikke er flo og fjære, vil bladene stå i ro.
Havstrømningene ved flo og fjære kommer i hver sin retning, og derfor snus bladene 180 grader ved gitte tidspunkt. Når vannmassene kommer "bakfra", vil de bremse opp på grunn av turbinen som står fastmontert på bunnen.
Det har derfor blitt gjort beregninger for hvordan turbinkonstruksjonen skal se ut for å gjøre energitapet så lite som mulig. Planene går ut på å plassere en rekke moduler tvers over sundet. Og målet er at prisen på denne strømmen skal ligge på 30 til 35 øre pr kw time. Det tilsvarer prisen på strøm fra vindkraft.
Forskningskappløp
Hammerfest Strøm AS er ikke alene om å utvikle verdens første tidevannsmølle. Både i USA og England jobbes det intenst med å være først ute på markedet med en salgbar vare. Her i Norge fins det også en konkurrent - Hydra Tidal i Harstad, med støtte av Stakraft og Hedmark Energi. Men de er lite villig til å uttale seg om prosjektet sitt. Alt de vil si nå, er at deres vingekonstruksjon - som utarbeides av CFD Norway i Trondheim (en knoppskyterbedrift fra NTNU)- ligner lite på en vindmølle. Dessuten vil ikke turbinbladene være laget i glassfiber, slik som den som utvikles ved SINTEF.
Store muligheter langt utenfor Norge
Fra Finnmark og ned til Trondheimsfjorden er det kartlagt 30 steder som er egnet for tidevannsturbiner. Men ingen vet hvor mye energi som bor i disse strømningene.
En EU-rapport har derimot kartlagt kystområdene innenfor sine grenser, og konkluderer med at det finnes 106 steder som er egnet for tidevannsturbiner. Mange av stedene ligger i England, og tilsammen kan de produsere 48 terrawatt timer. Det tilsvarer nesten halvparten av Norges forbruk idag.
I tillegg finnes en rekke steder i Sørøst-Asia, spesielt øyområder, som idag ikke har tilgang til nettkraft fra fastlandet. Felles for disse områdene er at det er store forskjeller mellom flo og fjære. Her ligger enorme muligheter for den som er først ute på det kommersielle markedet.
Kari Hustad,
Schrödingers katt torsdag 21. mars 2002