SPØRSMÅL FRA STEIN
Vil ikke en biomembran bestående av det som ble skissert i Schrödingers katt av fisk- og slakteavfall representere bakteriell næring, slik at den normale mikrobefloraen forrykkes?
SVAR FRA TORFINN JOHNSEN
Hver av bestanddelene i membranen er tilpasset på slik måte at biodynamikken i naturen opprettholdes. Naturens respons et hovedparameter i produktutviklingen og vi passer oss vel for å ikke løse et problem med å skape et nytt.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA OLAV BERGE AAMODT
Lurer bare på om du har flere metoder på gang for å redusere drivhuseffekten?
Visse bakterier som lever i symbiose med termitter, har man funnet ut vil redusere utslippene av metan om man erstatter de konvensjonelle miktoorganismene i vomma til husdyra med termittsymbiontene, i tillegg til at dyrene da klarer å nyttiggjøre seg maten langt bedre.
Eller mikroorganismene som lever av fotosyntese på under en promille av vanlig lys (visse bakterier som benytter svovelforbindelser istedenfor oksygen visst) må da kunne være effektive til å produsere biobrensel?
Forsker du kun på enkelte oppfinnelser om emnet, eller driver du også med å forske på industrielle økosystemer o.l.?
Og vil biomembranen din ha noen effekt på økosystemet utover temperaturendringer og dermed produksjonen av drivhusgass?
SVAR FRA TORFINN JOHNSEN
Vi forsøker å gjennomføre utviklingen med 100% fokus på det tekniske grunnlaget som foreligger i dag. Membranen skal tilfredsstille mer enn 30 parameter i naturen for å virke tilfredsstillende og oppfattes som et naturelement. Grensene her er såpass kritiske, at slingringsmonnet er minimalt. Vi tar hensyn til en totalitet som vi måler opp mot naturens respons.
Membranen har effekt utover temperaturfaktoren. Temperaturen er bare ca. 15% av virkningsmekanismen. Dersom naturen bare trengte lavere temperatur, ville en ren reflektor vært tilstrekkelig for å løse problemet. Temperaturfaktoren er 1 av over 30 elementer som deltar i harmonien.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA ROGER PEDERSEN
Er biomembranen dyr i produksjon?
Ellers syns jeg at biomembranen er et veldig fascinerende verktøy,særlig siden at membranen bruker naturens egne midler for å gjøre det den gjør...:)
SVAR FRA TORFINN JOHNSEN
Biomembranen består av 5% tørrstoff + 95% væske. Tørrstoffet er den kostnadskrevende andelen og er stort sett sammensatt av avfall fra mennesker, dyr og naturen. Prisen pr. tildekket areal vil derved kunne bli veldig lav.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA HALVOR QVALE
Gratulerer med et spennende produkt! Jeg har tre spørsmål:
Hvor lenge varer effekten av membranen?
Det må jo gå med store mengder av stoffet hvis man skal bekjempe f.eks. ørkenspredning. Kan det, i det minst på sikt, produseres til en forsvarlig pris?
Vil ikke dyr og insekter spise opp membranen?
Håper du lykkes!
SVAR FRA TORFINN JOHNSEN
Produktet tilpasses sitt formål etter geografiske / klimatiske formål. Virkningstiden kan innstilles etter spiringstid etc. Den trenger ikke vare lenger enn til at naturen er reetablert.
Prisen pr. areal er meget lav i forhold til den potensielle gevinsten. Massen innholder næringsstoffer slik som eks. proteiner og skal fortæres av naturen. Dette er meget avgjørende for at produktet skal fungere i naturen.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA ØYVIND HAUGE
Veldig interessant innslag! Men som ingeniør er jeg jo naturlig skeptiker til alle "vidundermedisiner".
Det første som slår meg, er at når man reduserer de naturlige nedbrytningsprosessene, så lager man en propp i systemet, Hele kretsløpet er jo basert på at dyre- og planterester skal brytes ned. Dersom vi forsinker denne prosessen, må det vel nødvendigvis føre til en opphoping av organisk materiale?
Kan det tenkes at vi dermed bare vil skyve problemet foran oss? Og i så tilfelle, vet vi noe om hvilke konsekvenser dette kan få?
SVAR FRA TORFINN JOHNSEN
Vi har slitt lenge med å ikke "danne propp i systemet". Som det fremkom av programmet, har vi biologer involvert i utviklingen. Konseptet er utviklet utfra en biodynamisk helhetstenkning og det er derfor vi har måttet gå veien om over 1000 prototyper. Vi mener å ha klart å regulere de aller fleste parameter på en slik måte at naturen fungerer som den skal. Konseptet muliggjør at en regulerer nedbrytningshastigheten for å oppnå et tilfredsstillende karbonregnskap.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA ERIK WOLD
Jeg så innslaget om biomembranen på Schrödingers katt. I første omgang virket det fornuftig, men hva slags stoff er denne biomembranen laget av? Hva med nedbryning av dette stoffet? Hvor lenge har det eventuelt en funksjon? Hva med sopp, bakterier og dyreliv i bakken, kan de stå i fare for å bli utryddet eller at noen av dem greier konkurransen i det endrede miljøet bedre slik at de vi dominere? Kjenner dere til de økologiske konsekvensene av dette?
SVAR FRA TORFINN JOHNSEN
Biomembranen består en rekke naturlig nedbrytbare stoffer som hver har en målrettet funksjon. Produktkonseptet er utviklet med basis i en biodynamisk helhetstenkning. Vi vektlegger å gjenskape idealtilstander på basis av hva naturen vil og den gjør som vi vet, akkurat som den vil. Utviklingsarbeidet vektlegger optimalisering av alle parameter målt mot den biologiske responsen fra naturen som er den eneste som kan gi svar.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA PER ANTONSEN
Dette høres ut som en reprise på en Reodor Felgen-idé fra 80-åra. Da var det ørkenspredningen som skulle stanses ved å tildekke ørknene i Afrika med en polymer. Hvor stor del av kloden skal tildekkes av biomembran denne gangen ?
SVAR FRA TORFINN JOHNSEN
Dette er ikke et konsept mot ørkenspredning og har heller ikke utspring fra 80-tallet. Dersom en setter seg inn i hva som virkelig er i ferd med å skje på global basis i naturen, fremkommer fremtidige utsikter som klart påviser at mennesket er i ferd med å gjøre det samme som dinosaurene har gjort før oss.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA IDAR MESTAD
Eg er fysikar og har kanskje ikkje føresetnader for å forstå dette. Men etter å ha lest svara til Torfinn Johnsen har eg framleis problem med å forstå korleis plantane kan redusere CO2-utslepp utan å "lage propp i systemet". Viss ein reduserer nedbrytinga, vil ein vel få opphoping av biomasse som ikkje er nedbrutt, viss ein då ikkje samstundes reduserer produksjonen av biomasse tilsvarande? Då vil jo rekneskapet gå opp i opp fordi plantane bind CO2 når dei produserer biomasse.....
Kan du forklare dette slik at også ein fysikar kan forstå det, dvs utan å legge ut om kor mange parameter ein har kontroll på.
SVAR FRA TORFINN JOHNSEN
Har fremmet spørsmålet og problemstillingen for dr. agric. L.M. Mortensen. Han ønsker en dypere definisjon av hva du legger i begrepet "propp i systemet" før et fullverdig og detaljert svar kan formuleres.
Konseptets demper produksjons- og respirasjonshastigheten av klimagasser i og fra biomasse slik at oppholdstiden for karbonandelen i jorden forlenges.
En er altså avhengig av å "synkronisere" en rekke faktorer for å unngå proppdannelse. Dette mener vi å ha tatt hensyn til. Det kan skapes en rekke ulike "propper" i et slikt system dersom en ikke tenker helhetlig. Vi må altså først vite hvor din "propp" foreligger, før et tilstrekkelig svar kan avgis.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA IDAR MESTAD II
Poenget er at ein får større andel av biomasse i jordsmonnet som ikkje er brote ned. Viss biomembranen skal ha ein effekt som monnar, må jo andelen av biomasse som ikkje er brote ned i jordsmonnet bli stor. Vil ikkje ein då få endra betingelsane for plantar og dyr på ein slik måte at det får store konsekvensar for økosystemet? (Ei myr er eit økosystem der jordsmonnet inneheld mykje karbon...)
Uttrykket "propp i systemet" har eg brukt fordi det var brukt i eit tidlegare innlegg frå Øyvind Hauge om at ein får opphoping av organisk materiale.
Eg vil gjerne og ha svar på om det er målt noko endring i plantane si evne til å gjennomføre fotosyntese. Er det målt noko endring i plantane si evne til å binde co2 frå lufta?
SVAR FRA TORFINN JOHNSEN
Takk for interesse og detaljer. Membranen er i stand til å styre nedbrytningshastigheten for biomasse og følgelig også respirasjonen av klimagasser fra biomasse. Dersom plantemassen over bakken ikke er i stand til (har kapasitet ) å nyttegjøre all CO2 som produseres i og fra biomassen i bakken, går overskuddsproduksjonen av klimagasser til atmosfæren og magasineres. Vi måler da en økning i biosfæren som i dag tilsvarer totalt 0,4% CO2 pr. år.
Denne økning skyldes menneskelig aktivitet i følge forskning. Et perfekt økosystem som medfører en utflating av CO2 kurven, ville være at plantemassen nyttegjorde all tilgjengelig CO2 til et nivå som etterlot en stabil konsentrasjon i biosfæren på f.eks. 350 ppm. Eller f.eks. 1980-nivå. Drivhuseffekten vil da bli permanent stabil.
Membranen har egenskap til å dempe respirasjonshastigheten fra biomasse til et hvilket som helst nivå som ønskes fra 1 - 60%. Dette vil medføre en forsinkelse i nedbrytningen og en økning av karbonandelen i biomassen. Vi forsinker en prosess, vi propper den ikke. Prosessen gikk saktere for 20 år siden og den sto nesten stille under istiden. Membranen gir oss ikke frihet til å fortsette vår uhemmede forbrenningsaktivitet. Den er et hjelpemiddel i tillegg til at det gjøres tiltak som demper den menneskelige klimagassproduksjon. Når vi mennesker demper våre utslipp og lærer oss å tenke karbonsyklus, er mye gjort.
Før den tid må vi forsøke å finne frem til metoder som binder karbonet, vann, metan etc. i bakken. Vi har for store mengder i atmosfæren allerede. Vi ser på biologisk nedbrytning som forbrenning, og naturen skiller ikke på om klimagassene kommer fra en motor eller fra jordsmonnet.
I forbindelse med utviklingen av konseptet har vi måttet ta standpunkt til hva som er høna og hva som er egget i klimasammenheng, og vi legger til grunn at CO2 er et produkt av temperatur, ikke motsatt. Dette for å kunne arbeide målrettet med basis i en totaltenkning.
Håper dette forklarer tilstrekkelig til å formidle tankegangen som ligger til grunn for konseptet.
NB. Vi er i gang med å bygge en modell av det totale økosystem. Denne vil bli offentlig tilgjengelig før utgangen av året. Denne viser hvor i systemet det er nødvendig å etablere trangere utløp (ikke propper) for at drivhustilstanden skal kunne stabiliseres.