Hopp til innhold

DNA-forklaring bak tibetanernes evne til å leve i høyden

Tibetanerne har et spesielt gen som gjør at de ikke blir høydesyke, fastslår forskere. Nå håper man på et gjennombrudd i behandlingen av høydesyke og andre sykdommer.

Tibetanere

Tibetanere blir ikke like lett rammet av høydesyke som andre mennesker.

Foto: Frederic J. Brown / AFP

Tibetanerne er utrustet med et unikt gen som gjør at de kan leve på «verdens tak», konkluderer en gruppe forskere fra University of Utah.

Det skriver BBC på sine nettsider i dag.

Etter å ha studert DNA-ekstraktet til 75 tibetanere som holder til 4500 meter over havet, mener forskergruppen å ha identifisert ti spesielle gentyper som forhindrer høydesyke.

Lavere hemoglobinnivå

To av av de ti genene er knyttet til stoffet hemoglobin, et protein som transporterer oksygen rundt i kroppen.

Tibetanerne later til å ha gener som gjør at hemoglobinnivået er lavere enn hos andre mennesker. Dette kan igjen forhindre høydesyke, en potensielt livstruende tilstand.

Høydesyke er samlebetegnelsen på symptomer og funksjonsforstyrrelser hos mennesker som følge av oppstigning til høyder på over cirka 3000 meter over havet. Den som blir rammet risikerer komplikasjoner i hjerne - og lungesystemet.

Den erfarne klatreren Jarle Trå ble rammet av livsfarlig høydesyke under sin Mount Everest ekspedisjon i 2009.

Nordmannen forsøkte å nå toppen av Mount Everest på egen hånd uten kunstig oksygentilførsel.

Han var døden nær da to lokale sherpaer kom ham til unnsetning.

Darwinisme og teknologi i skjønn forening

Forskerne som har gjennomført DNA-studien mener at tibetanernes evne til å klare seg med mindre oksygen er et resultat av tusenvis av år med genetisk seleksjon.

Professor og biolog Hugh Montgomery ved University College i London sier til BBC at funnet hjelper oss med å forstå hvordan pasienter kan fungere med lavt oksygennivå.

– Det finnes muligheter her for å utvikle nye medisiner, sier Montgomery.

Han mener at studien er et «vakkert eksempel» på hvordan moderne teknologi i samarbeid med Darwinisme kan hjelpe vitenskapen med å finne gener som har utviklet seg på en spesielt gunstig måte.