De første testdukkene ble tatt i bruk av oberst John Paul Stapp i det amerikanske flyvåpenet. Han testet utskytningsmekanismer for flyseter, og brukte seg selv som testperson i en rekke livsfarlige
John Paul Stapp
forsøk. Samtidig benyttet man seg av frivillige til ulike forsøk.
-Det er et gammelt slagord i hæren; ikke meld deg frivillig! Mange av de som deltok i de første forsøkene ble uføre, sier Sam Alderson som arbeidet sammen med Stapp.
De første dukkene var svært primitive sammenlignet med dagens dummy. 1950-utgaven av testdukken var mer å sammenligne med en sekk som skulle tilsvare et menneskes vekt.
Men etterhvert ble dukken mer avansert. Dagens utgave er et høyteknologisk produkt som forteller forskerne alt om hvilke belastninger og skader dukken utsettes for i kollisjonstesten.
I testdukkene sitter det en rekke sensorer som forteller en datamaskin nøyaktig hvilke krefter hver del av den er blitt utsatt for, og hvis målingene ligger innefor de grensene loven krever, blir bilen godkjent. Men hvordan fastsettes disse grensene? Hvordan vet man hva de ulike delene av menneskekroppen tåler før det skjer alvorlige skader? Det er en av de mer makabre hemmelighetene bak dukkenes uttrykksløse fasade som blir avslørt i programmet.
Men nå er muligens testdukkenes tid forbi. Etter hvert som bilene og trafikkbildet forandrer seg, blir også trafikkskadene annerledes. Disse endringene må testdukkene fange opp, og da blir kanskje de mekaniske menneskekopiene for primitive. Dukkene vil bli erstattet av det virtuelle mennesket. I kyberrommet kan man dessuten krasje biler uten at det koster noe.