Mener vi stammer fra en ape/gris-hybrid

Det er flust av krysninger mellom forskjellige dyrearter i naturen. Den mest kjente er kanskje muldyret, som er avkommet av et mannlig esel og en hoppe.

Det er mange eksempler på andre, mindre kjente hybrider i naturen. Hvis en hannløve og en hunntiger parrer seg, kan de få en liger. En krysning som tar med seg egenskaper hos begge arter. Ligere liker å svømme som tigere, men bor i sosiale grupper som løver.

• Les også: Hybridfisk truer villaksen

Den amerkanske genetikeren Eugene McCarthy har forsket på hybrider i naturen i mange år, og har samlet en enorm "bevismengde" på sin hjemmeside for at det moderne mennesket kan stamme fra en parring mellom to ganske pussige seksualpartnere. Nemlig griser og aper, ifølge McCarthy

Hybrider er ikke sterile

Ifølge McCarthy er det en utbredt misforståelse at hybrider er sterile, mens de egentlig bare er mindre fruktbare enn foreldredyrene. Det vil si at det er større sjanse for at de er sterile, og at de har større vanskeligheter for å reprodusere seg enn opphavet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

For bare en måned siden ble det født en "liliger" i en russisk dyrehage, som er en krysning mellom en hunnliger og en afrikansk løve, ifølge Huffington Post.

McCarthy gir en så detaljert beskrivelse av forskjeller og likheter, både små og store, at det ikke er hensiktsmessig å fortelle om alt her. Noen viktige, underlige likheter mellom griser og mennesker stikker seg ut.

Penisbein og transplantasjoner

McCarthy er spesielt opptatt av en veldig tydelig likhet mellom griser og mennesker, nemlig hårløsheten. Han hevder at mennesker har mye mindre hår per kvadratcentimeter enn andre primater. Dette er mer likt grisen enn aper, og aper mangler den lange «manen» som mennesker har på toppen av hodet. Derimot skal flere grisearter ha en sterkere lokal hårvekst.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Huden vår er også ganske annerledes enn apehud. Siden vi ikke har pels, har vi et ganske solid fettlag under huden. McCarthy siterer studier som sier at mennesker er unike blant apene når det kommer til underhudsfett, noe grisen har masse av.

Genetikeren stiller et stort spørsmålstegn ved hvorfor griser er spesielt egnet som organdonorer til mennesker. Transplantasjoner av grisehjerter har blitt eksperimentert med i mange år, og nå prøver forskerne å genetisk modifisere griser til å være enda mer kompatible med mennesker.

• Les også: Hybridsopp truer landbruket

McCarthy mener det er rart at ikke geiter, hunder eller noe annet dyr som har noenlunde samme indre oppbygning som mennesker, ikke er like godt egnet som griser for organdonasjon.

Mange pattedyr, inkludert de store menneskeapene, har et penisbein, som sørger for å holde på ereksjonen. Dette penisbeinet mangler mennesker, i likhet med griser og hester.

Han trekker fram hundrevis av likheter i for eksempel ansiktet, mikrostrukturer i organene og strukturen på stemmebåndene, som linken mellom griser og mennesker.

McCarthy hevder at det er veldig vanskelig eller umulig å oppdage gener som kan ha blitt introdusert gjennom parring mellom artene for lenge siden. Den første hybriden ville ha parret seg med et foreldredyr, og dermed ville hybridgenene blitt utvannet gjennom generasjoner med såkalt tilbakekryssing, men genrester ville blitt med videre.

• Les også: Vasker seg med urin for å bli sexy

– Det er et eventyr

– Det er en morsom og spennende historie, sier Kjetill Sigurd Jakobsen, som er evolusjonsgenetiker og jobber ved Institutt for biologi ved Universitetet i Oslo.

– Han er innom noen interessante temaer, men jeg vil kalle det et godt eventyr, ikke noe mer enn det.

Jakobsen er ikke overbevist av McCarthys bevisframleggelse, og han er spesielt skeptisk til å sammenligne enkeltegenskaper hos griser og mennesker.

– Han har rett i at grisen har noen egenskaper som ikke er helt ulike menneskene, men det beviser strengt tatt ingenting, forklarer Kjetill Jakobsen.

– Pungdyr utviklet seg uavhengig av andre pattedyr, og det er mange likheter mellom de forskjellige artene, uten at det har vært noe parring mellom dem.

Den norske genetikeren tviler også på McCarthy når han sier det er umulig å bevise at vi er grisehybrider på et genetisk nivå, siden mange generasjoner med tilbakekrysning har vasket ut genene til det ugjenkjennelige.

– Det stemmer at genene blir utvannet, men vi ville ha båret på grisegener som kan oppdages. Genene våre består også av gammel baggasje som ikke lengre er i bruk.

– Har det blitt oppdaget grisegener hos menneske noen gang?

– Ikke som jeg vet, men jeg vet jo ikke alt, sier Jakobsen lurt.

Ikke en komfortabel tanke

McCarthy tror denne blandingen mellom aper og griser kan ha skjedd på forskjellige måter. Enten skjedde den første parringen for millioner av år siden, og dannet en slags felles stamfar for mange primater, eller så skjedde det parallelt på forskjellige tidspunkt nærmere i tid, med forskjellige typer aper og griser.

Det er ikke sikkert at det finnes nok vitenskapelig grunnlag for å bevise eller motbevise vårt eventuelle hybrid-opphav, skriver phys.org. McCarthy sier selv at det ikke er noen endelige beviser for at hypotesen stemmer, men at det er en ny vri på evolusjonen som besvarer ubesvarte spørsmål i menneskenes stamtavle.

– Men ideen om at mennesket er en hybrid er et fascinerende tema, mener Jakobsen.

– Det er allerede påvist at neandertalere og menneskets forløpere parret seg, og da ville de ha produsert en menneske/neandertalerhybrid.

• Les også: Neandertalergen i mennesket

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Jakobsen tror ikke at griser har noe å gjøre i denne miksen.

– Avstanden mellom griser, aper og mennesker er så stor at jeg ikke tror noe på hans hypoteser, avslutter Jakobsen.

Eugene McCarthy innrømmer også at han følte avsky når han begynte å formulere likhetene mellom gris og mennesker, og at bildet av en grise/ape parring ikke er spesielt pent å innbille seg.