– Vi kjører i mellom 90 og 100 kilometer i timen på hoppkanten. Alt avgjøres i løpet av et brøkdel av et sekund. Det er mye som skal klaffe på kort tid, sier verdensmester i skihopp Anders Bardal til NRK.
Nettopp derfor er det så viktig for skihopperne å være fokusert på noen få ting når de nærmer seg hoppkanten, som sittestilling, balanse, fart, og sats.
Nå mener forskere at de kan måle hvor gode skihopperne er på å fokusere på oppgavene.
Når alt stemmer
Ved å måle hjerneaktiviteten til idrettsutøvere, har idrettsforskere funnet ut at det er en spesiell frekvens av hjernebølger, theta-bølger, som ser ut til å være framtredene hos eksperter i en sport kontra nybegynnere.
Hos utøvere som klarer å fokusere godt, er det hjerneceller langt framme i panna som jobber. Forskerne kaller det for høy frontal theta-aktivitet.
– Evnen til å fokusere på noen elementer ved oppgaven i stedet for å ta til seg alt av sensorisk informasjon og forsøke å prosessere det, er knytta til høy frontal theta-aktivitet, forteller Harri Luchsinger som er student ved Institutt for nevromedisin ved NTNU.
– Når det stemmer skjønner du ikke hvordan det går an å hoppe dårlig på ski. Og så er det det samme andre veien også. Hvis ting ikke funker helt, så skjønner du ikke hvordan du skal komme deg 20 meter lenger ned i bakken, sier Bardal.
Se hvordan forskerene måler fokus hos idrettsutøvere:
Treningseffektivitet vi ikke har sett maken til
Olympiatoppen har stor tro på at fokusforskning på sikt kan hjelpe skihoppere, selv om metoden ennå ikke er god nok.
– Det å kunne se det og verifisere hvor god en utøver er til å holde fokus, er et viktig felt som vil kunne hjelpe i talentutvikling, sier Steinar Bråten. Han er tidligere holmenkollvinner, og i dag teknikkansvarleg i Olympiatoppen.
– Hvis en kunne fått tilbakemelding på dette umiddelbart ville det gi en treningseffektivitet vi ikke har sett maken til ennå, sier Bråten.
Jakten på det ulitmate skihoppet er tema i Schrödingers katt torsdag 12. februar klokka 19.45.