Det er ikke bare her på jorda vi har storm og vind, også i atmosfæren kan det blåse temmelig kraftig. Men det er ikke vinden i seg selv som er problemet, det er den stor mengden med elektriske ladede partikler fra sola.
- Nordlyset er som en tv-skjerm for aktiviteten som skjer på sola, forteller Eivind Thrane, forskningssjef ved Andøya Rakettskytefelt.
Romvær
Flammende nordlys vitner om aktivitet på sola.
Foto: NRK- Romvær kan påvirke kraftforsyning, navigasjon og kommunikasjon. Slike sterke strømmer i atmosfæren kan både ødelegge satelittsystemer, forstyrre kompassene, og slå ut strømnettet, sier Eivind Thrane.
Romvær er samspillet mellom sola og nordlyset. En hver strøm i atmosfæren forandrer magnetfeltene her på jorda, det igjen kan påvirke teknologien.
Se video:
Strømløst
Eivind Thrane, forskningssjef ved Andøya Rakettskytefelt
For noen tiår tilbake ble hele østkysten av USA strømløst på grunn av et slikt kraftig romvær. Det ble stummende mørkt helt fra New York til Canada. Men ingenting så galt at det ikke er godt for noe:
- Under strømbruddet kunne tenåringer i den ellers så opplyste storbymetropolen for første gang se stjernehimmelen.
Det sies også at det ble født usedvanlig mange barn ni måndeder etterpå, humrer Eivind Thrane.
Store konsekvenser
En solstorm slynger ut store skyer med energirike, elektrisk ladede partikler og skaper sterke strømmer.
Foto: Illustrasjon ESAUtbrudddene på sola får fart på de elektriske strømmene. Disse roter til i ionsfæren, slik at radiosignalene fra satelittene blir forstyrret og lager trøbbel for GPS-systemene.
Også for den delen av flytrafikken som bruker kortbølgesendere kan romværet skape vansker.
Når magnetfeltene på jorda blir forstyrret, virker det også inn på kompassene.
Dette kan blant annet få følger for moderne systemer som oljeleting. - Det er nemlig kompasset som styrer borekronen, forteller Eivind Thrane.
Mer sårbare
Paradokset er at samtidig som vi med vår moderne teknologi har gjort adskillige forbedringer, har vi også gjort oss mer sårbare. Derfor er det så viktig å forstå det som skjer der ute i atmosfæren slik at vi kan både kan forbygge og utvikle teknologiske systemer som tåler disse atmosfæriske strømmene, sier Eivind Thrane.
Siste finpuss på Delta 2 før den skytes opp fra Andøya.
Foto: NRKRakettoppskyting
Forskerne er i full gang med å studere det energiske romværet. Nylig ble det fra Andøya Rakettskytefelt skutt opp en avansert rakett, Delta 2, som skal avdekke mer om værforholdene i Termosfæren,100-150 kilometer fra jordas overflate.
Japanske forskere har i samarbeid med et amerikansk team brukt to år på å bygge og utvikle raketten. Den slipper ut et stoff som skaper et sterkt lysende spor som blåser med vinden.
Fornøyde forskere etter rakettoppskytingen av Delta 2.
Disse lysformasjonene kan vi fotografere, og dermed måle vindstyrken i termosfæren,forteller Eivind Thrane.
Når vi nå etterhvert får analysert resulatene fra den vellykkete oppskytingen, tror jeg vi vil vite en god del mer, sier han.
Se video:
Solpartikler
Sola er i kontinuerlig aktivitet, den slynger ut ladede partikler som gir sterke elektriske strømmer i atmosfæren.
Lysstripen gjør det mulig å måle vindstyrken i atmosfæren.
Foto: Illustrasjon:Tuva Tagseth / NRKNår disse ladde partikler fanges inn av jordas magnetfelt skapes nordlys. Jo større aktivitet på sola, og jo flere partikler som slynges ut, jo mere nordlys blir det.
Nordlyset kan sees på den nordlige nattehimmelen som fantastiske lysformasjoner. Når nordlyset danser over himmelen, er det nettopp vindene i atmosfæren som får de ladde partiklene til å bevege seg.
Schrödingers katt fulgte tett innpå oppskytingen av Delta 2:
