Ravnen er den største av alle spurvefugler. Den likner på mange måter en middels stor rovfugl både i levevis og atferd. Den "ravnsvarte" fjærdrakten har en skinnende metallglans. På nært hold vil vi se at ravnen er en vakker og intelligent fugl, med et våkent blikk på alt som rører seg i omgivelsene.
Tilpasningsdyktig generalist
Dens oppfinnsomhet, skarpe hukommelse og evne til å lære har gjort at biologene betrakter ravnen som en av våre mest intelligente fuglearter. Men intelligens hos fugler og dyr er et vanskelig tema. Det er evnen til å overleve og tilpasse seg vekslende forhold som er avgjørende. I en natur som i stadig større grad preges av menneskenes virksomhet, viser det seg at det er "generalistene" i fugleverdenen som gjør det best. Og blant disse står ravnen høyt oppe på lista, sammen med kråke og måker. Selv om ravnen har evne til å tilpasse seg mennesket, kan den fortsatt betraktes som en typisk villmarksfugl. I likhet med kongeørnen råder den suverent over fjelldalenes luftrom og kan legge beslag på territorier på titalls kvadratkilometer.
Hekker i bratte hamrer
Ravnens vide utbredelse over hele landet viser artens store tilpasningsevne. Størst tetthet finner vi låglandet på kysten. Arten har stor forkjærlighet for sjøfuglkolonier og fuglefjell. Men vi treffer også ravnen hekkende inne på ville fjellet i innlandet, og i kulturlandskapet. Der den kan, velger den alltid de bratteste berghamrer og klipper til hekkeplass, men om næringstilgangen er god, kan den også ta til takke med lave klipper på kysten eller i skogen.
Får tidlig unger
Allerede i februar kan vi se ravneparets akrobatiske parringslek i vinterfjelle,t og høre dens klangfulle skrik gi ekko mellom berghamrene. Ennå mens snøen ligger meterdyp i fjellet, legger ravnen eggene sine, i et velbygget, godt isolert kvistreir på en nøye utvalgt reirplass. Den er ofte på en tørr og solrik hylle i fjellet, med overheng som beskytter mot vær og vind. Når vårsola varmer over reinens kalvingsland, og trost og andre trekkfugler ligger på nylagte egg, er det allerede store unger i ravnereiret. Når ungenes matbehov er på det største, har ravneparet en travel tid. Seint og tidlig er de på vingene. Menyen er rikholdig, fra overvintrende kreklingbær på rabbene, til smågnagere, fugle-egg og fugleunger, og all slags åtsler og dyrekadavre fra vinteren.
Spiser slakt og søppel
Når reinsimlene kalver, er ravnen alltid tilskuer. Simlenes etterbyrd er en ettertraktet proteinkilde, og noen ganger er det døde kalver å finne. På kysten lever ravnen godt av sjøfuglenes egg og unger. Om den får muligheten, tar den også voksne fugler som teist og lunde. Og overalt der det legges igjen søppel eller slakterester, er ravnen på plass. Vinters tid følger ravnen ofte jaktende ulveflokker, for å utnytte restene av ulvenes måltider. Etablerte ravnepar er stasjonære og trofaste mot sine territorier, men flokkene av ungfugler kan streife vidt omkring.
Her kan du høre Ravn (lyd) Hvis du hører godt etter, vil du også høre lyden av storspove, sanglerke og enkeltbekkasin.
Her kan du se på Ravn (video)